LO

Frontfag i forhandlinger. Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av lønnsoppgjøret i 2020. Snart er det dags igjen.

En fungerende modell

De siste årene har det vært et tiltagende press på frontfagsmodellen. Argumentene kommer gjerne fra enkeltprofesjoner som ønsker høyere lønnsvekst for sin gruppe. Men ødelegges frontfagsmodellen, svekkes også gevinsten for samfunnet som helhet, skriver Julie Lødrup.

Publisert Sist oppdatert

Julie Lødrup er førstesekretær i LO.

SYNSPUNKT. Snart er lønnsoppgjøret i gang, der ulike interesserer barker sammen i legitim interessekamp. Først og fremst handler oppgjøret om fordelingen av verdiskaping mellom arbeid og kapital.

Men det handler også om fordeling mellom ulike grupper av arbeidstakere. Kaken er ikke uendelig stor. Skal noen få mer, må også noen få mindre.

Enorm fordel med konsensus

Hvem som kommer best ut av ulike lønnsoppgjør kan variere, og ulike meninger om hvem som burde komme best ut av dem kan alle være like legitime. Men det er en enorm fordel hvis det eksisterer en nogenlunde konsensus om hvordan lønnsoppgjørene skal organiseres. Det skaper stabilitet, gode rammer for oppgjørene og mulighet til å sørge for rettferdig fordeling over tid.

Frontfagsmodellen fungerer. Den bidrar til fordeling og løfter store grupper av ansatte i privat og offentlig sektor. Resultatet er et samfunn med høy yrkesdeltagelse, små forskjeller og tillit. Den bidrar til at vi har bedrifter i Norge med høy grad av omstillingsevne og innovasjon, som er i stand til å hevde seg på verdensmarkedet.

Frontfagsmodellen er ikke en brems for grupper i offentlig sektor, men en gass siden de får ta del i produktivitetsveksten i industrien

Får ta del i prodiktivitetsvekst

Norsk industri er svært kapitaltung, energiintensiv og naturressursbasert. Det har gjort at norsk industris produktivitet er i verdenstoppen. Frontfagsmodellen har sikret at arbeidstakerne i offentlig sektor og andre deler av privat sektor har fått ta del av denne produktivitetsveksten.

De siste årene har det vært et tiltagende press på denne forhandlingsmodellen. Argumentene kommer gjerne fra enkeltprofesjoner som ønsker høyere lønnsvekst for sin gruppe. Men ødelegges frontfagsmodellen, svekkes også gevinsten for samfunnet som helhet. For vi tjener alle på at vi løfter i flokk, i stedet for at det blir alles kamp mot alle.

Frontfagsmodellen er ikke en brems for grupper i offentlig sektor, men en gass siden de får ta del i produktivitetsveksten i industrien. Og over tid har lønnsutviklingen i offentlig og privat sektor vært relativt lik.Vi tjener alle på at yrkesgrupper med mindre streikekraft kan stå på skuldrene til industriarbeidere i lønnsoppgjør.

Etter to år med pandemi, har mange høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Og det med god grunn. Folk har stått på og ytt ekstra, mens de har levd med høy grad av usikkerhet og risiko. Folk fortjener et godt oppgjør – og da må vi løfte hele laget.

Powered by Labrador CMS