aslak bonde
Gamle slagere om igjen
Etter måneder med krisehåndtering dukker viktige stridsspørsmål fra gamle dager opp igjen. Rødt åpner diskusjonene om skole og barnehage. Økonomien presser frem veidebatt.
Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.
ANALYSE | Onsdag ettermiddag kom avklaringen som bare var halvveis: Senterpartiet vant første slag i den interne regjeringskampen om utbygging av vindmøller sør i Nordsjøen. Strømmen derfra skal brukes i Norge, og bare her.
Samtidig ble det satt i gang et utredningsarbeid som kanskje vil ende med at det om noen år åpnes for havvindmøller som kan sende strøm både til utlandet og til Norge.
Smulere farvann?
Forrige lørdag ble striden om oppløsning av Viken-regionen avklart. Arbeiderpartiets lokalpolitikere kommer til å gjøre felles front med Senterpartiet og oppløse storfylket. Det gjenstår mange mindre slag om reversering av regionreformen, men det er grunn til å tro at regionreformen for en god stund er fjernet fra regjeringen sakskart.
Tar vi med at koronatiltakene er i ferd med å bli avviklet, og at de fleste kompensasjonstiltak for høye strømpriser er ferdigforhandlet i Stortinget, kan det se ut til at regjeringspartiene og norsk politikk seiler inn i litt smulere farvann. Flere politiske saksfelt kan få plass i det offentlige ordskiftet.
Da vil det også bli mulig å se hvor Ap/Sp-regjeringen legger seg i det politiske landskapet. Et eksempel er innvandringspolitikken. Der er det nå en tiltagende debatt om hva Norge skal gjøre med de såkalte IS-barna, og om tvangsretur av flyktninger som har vært her i landet i veldig lang tid. Mest sannsynlig vil SV i disse sakene finne sammen med Rødt, KrF og Venstre – hvilket tilsier at regjeringen må få Høyre som støtteparti.
Barnehager
Mer overraskende er det om regjeringen også må gå til høyresiden i saker som dreier seg om såkalt profittfri barnehage og innholdet i skolen. Der kan det hende at Rødt drar SV med seg i venstre-radikal retning og at regjeringen blir presset til å søke forlik med Høyre og Venstre.
Det var i hvert fall inntrykket som ble skapt da Stortinget tirsdag formiddag diskuterte et forslag fra Rødt og SV om profittfrie barnehager.
Regjeringen skal senere i vinter komme med forslag til Stortinget om hvordan de skal hindre at private barnehager havner i store private konserner som på ulikt vis klarer å omgjøre offentlig støtte til urimelig høy fortjeneste.
Det er i hvert fall slik regjeringspartiene kommer til å definere «profittfri». Rødt og SV ser ut til å ha en annen, og mye strengere definisjon. Erfaringen fra eksempelvis Oslo er at Rødts hensikt med den strenge definisjonen er å få de private ut av barnehagesektoren. Partiet vil at offentlige tilbud skal ytes av offentlige aktører.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mye mer pragmatiske. De har ikke noe imot at det i barnehagesektoren er en arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor. Nesten halvparten av alle barnehagebarn tas i dag hånd om av private.
En skoledebatt i Stortinget på tirsdag ga et varsel om mye mer ideologiske motsetninger enn vi har vært vant til de siste 20 årene
Kunnskaps- og barnehageminister Tonje Brenna bekreftet i Stortinget tirsdag at hun synes det er fint at foreldrene kan ha valgfrihet, og at private eiere skal få betingelser som gjør det mulig for dem å drive barnehagene på forretningsmessige sunne vilkår.
Det politisk spennende spørsmålet er hva SV egentlig mener. Partiet var sammen med Rødt om å kreve profittfri barnehage denne uken, men talspersonen, Freddy André Øvstegård uttalte seg i debatten litt mer nyansert enn Rødts talere.
Likevel var han ikke mer nyansert enn at Brenna understreket sin målsetning om å få en bred politisk støtte for barnehagepolitikken. Hennes uttalte målsetning var å få til en enighet som gir forutsigbarhet over flere stortingsperioder – altså uavhengig av hvem som sitter i regjering.
Ønsket kunne også tolkes som en invitasjon til Høyre, Venstre og KrF om å tre inn i SVs sted som støtteparti for regjeringen, dersom det skulle bli nødvendig.
Dersom det skjer, vil regjeringspartiene innta en tydelig sentrumsposisjon i et av de spørsmålene som sees på som aller viktigst i striden mellom høyre- og venstresiden i politikken; nemlig spørsmålet om privat deltagelse i offentlig tjenesteyting.
Skolepolitikk
Som om ikke dette er nok, var det også en skoledebatt i Stortinget på tirsdag som ga et varsel om mye mer ideologiske motsetninger enn vi har vært vant til de siste 20 årene. Rødts talsperson, Hege Bae Nyholt, som også er leder i utdanningskomitéen i Stortinget, satte opp en motsetning som de aller fleste politikere frem til nå har avvist eller tonet ned.
I diskusjonen om koronakrisens virkninger for skolen la hun ensidig vekt på sosiale relasjoner og den enkelte elevs mestringsfølelse. Hun tok avstand fra høyresidens snakk om læringstrykk og satsing på grunnleggende ferdigheter. For henne er det åpenbart at barn må være trygge og føle at de mestrer før de kan lære.
Statsråd Brenna er også enig i det – slik de aller fleste utdanningspolitikere er og har vært i lang tid. Det som skiller henne og det brede politiske flertall fra Rødt, er tankegangen om at det ene er så mye viktigere enn det andre.
Frem til nå har det vært opplest og vedtatt at man kan jobbe både for økt trivsel og mestringsfølelse for den enkelte og et sterkt såkalt læringstrykk. Rødts representant, som både har utdannelse og praksis fra barnehagefeltet, sier at politikere i større grad må velge. Hun gjør skolepolitikken mer ideologisk.
Også på dette området blir det spennende å se hvor SV stiller seg. Partiet har i de siste 15 årene vært sårbar for en kritikk om at det i sin tid bare var opptatt av kos og mat i skolen. Det har gjort partiet utydelig.
Nå presser Rødt frem en tydeliggjøring som kan føre til at SV ikke blir den alliansepartneren regjeringspartiene ønsker seg. Dersom de blir tvunget til å søke støtte fra Høyre i skolepolitikken, vil de definitivt bli sett på som en avideologisert sentrumsregjering.
Samferdsel
Kanskje kan samferdselspolitikken være det som noe overraskende fører til at regjeringen kan få en venstreorientert profil. Også på det feltet har det i lang tid vært få ideologiske trefninger mellom de store partiene. Det er blitt bevilget så mye penger til transportprosjekter at man har hatt råd til å satse på både tog, motorvei og bedre fylkesveier med mer rassikring.
Nå er det kanskje slutt. I hvert fall mener Senterpartiets Erling Sande det. Han leder transportkomitéen i Stortinget og det vakte derfor oppsikt at han i starten av uken ga et intervju der han tok til orde for ikke å gjennomføre alt det som er lovet i Hurdalsplattformen og i Nasjonal Transportplan.
Han tok til orde for å begrense noe av Intercity-utbyggingen og å skalere ned nye veier. Samferdselsministeren tok umiddelbart avstand fra hans utspill, men det var programmatisk. Kostnadsoverskridelser på store prosjekter og trangere offentlig økonomi vil tvinge frem nye prioriteringer. Da kan det hende at det å skrote motorveiprosjekter er én vei å gå.
I så fall vil regjeringen få støtte av både SV og MdG. Det kan komme godt med, dersom Ap og Sp ønsker å fremstå som en sentrum-venstre regjering. Og det har de jo sagt at de ønsker.
