Gir forslagene til nytt inntektssystem det glatte lag

­Han og rådmannskollega Aud Norunn Strand fra Modum hadde blitt bedt om å komme med sin reaksjon på utvalgets utredning om kommunenes inntektssystem på Topplederkonferansen til Norsk Kommunedirektørforum (KDf).

Pettersens konklusjon var klar og tydelig: Små kommuner og kraftkommuner taper på forslaget til nytt inntektssystem, mens store og «mikrokommuner» kommer positivt ut.

Likeverdige tjenester – en illusjon?

– Jeg skulle heller ønsket meg en debatt hvor en er mindre opptatt av likeverdige tjenester i et statisk perspektiv. Men den har vi ikke fått. Målet om likeverdige tjenester i alle kommuner er en illusjon, sa han i samtale med Dagens Perspektiv.

Rådmannen i Rana kommune mener det er på tide med en diskusjon om realismen i det politiske målet om likeverdige tjenester.

– Mange, særlig små kommuner har ikke sjanse til å levere de tjenestene de er pålagt til å levere. Tjenestene vil aldri kunne bli likeverdige over hele landet. Vi bør heller diskutere hvordan vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg, mener han.

Ingen lokal frihet igjen?

Robert Pettersen synes at forslagene til et nytt inntektssystem vil sørge for at det blir ingen frihetsgrader igjen til lokalpolitikken, og det i en tid hvor det er behov for det motsatte – nemlig mulighet til kommunalt selvstyre med initiativ som næringsutvikling og kommunal innovasjon.

– Hva skal vi da med lokalpolitikere hvis alt skal bestemmes sentralt likevel, spurte han retorisk.

• Les også: Forslagene vil sørge for reaksjoner i Kommune-Norge

Rana-rådmannen reagerte på at utvalget ikke diskuterte sammenhengen mellom inntektsnivå og tjenesteproduksjon – i et utviklingsperspektiv.

– Det virker å være et mål i seg selv å utjevne inntekter mellom kommunene, men hvordan påvirker dette samfunnsutviklingen framover, spurte han videre.

Minus 16 millioner for Rana

Pettersen mener at utvalgets forslag gir en omfordeling av inntektene fra de minste og mellomstore til de store kommunene, fra nord til sør, og fra distriktskommunene til Østlandet.

Han hadde i alle hast, dagen etter framleggelsen av utredningen, regnet ut hvordan forslagene til nytt inntektssystem vil slå ut for Rana kommune. De vil føre til et inntektstap på 16 millioner kroner.

Kommunene i Nordland vil samlet tape 105 millioner kroner, mens fylkets største by, Bodø, vil kunne regne med økte inntekter på 21,6 millioner kroner hvis forslagene tas til følge. Kommunene i nabofylket, Troms og Finnmark, vil tape 86 millioner kroner, mens Tromsø sitter igjen med 44 millioner i pluss. Altså mer penger til de store byene og mindre til de mellomstore og små.

Narvik, Rana og Meløy kommune ville være de største «taperne» i Nordland, med henholdsvis 10,4 millioner, 16 og 16,7 millioner kroner i lavere inntekter.

Kraftinntekter – en feilkobling

Robert Pettersen reagerer også sterkt på et annet forslag, nemlig at kommunenes inntekter fra såkalt konsesjonskraft og havbruksfondet, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg som omfattes av særskattereglene for petroleum bør utjevnes med 10 prosent og overføres til andre kommuner.

– Men kommunenes utbytteinntekter fra kraft likestilles ikke med naturressursinntekter. Det er en kolossal feilkobling, synes jeg. Inntektene fra konsesjonskraft er ikke en skatt, men en konsekvens av at en vare selges i et marked, poengterte rådmannen.

Han mente at utbytteinntekter fra kraft slår svært ulikt ut fra kommune til kommune og trakk fram Oslo som kan vente seg et utbytte på rundt 2 milliarder kroner i inneværende år, mens det samlede utbyttet fra konsesjonskraft for alle kommuner lå på 2,6 milliarder kroner i 2021.

– Det er bare å gravlegge forslaget om en omfordeling på 10 prosent. For når du først begynner med et kutt på 10 prosent, hvem vet hvor det ender, spurte Pettersen.

Eiendomsskatt – ulogisk

Rådmannen reagerer også sterkt på at utvalget foreslår en omfordeling av kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på næring, mens en annen del av eiendomsskatten, nemlig den på boliger og fritidseiendommer, ikke foreslås utjevnet.

– Hvorfor bare trekke inn eiendomsskatt fra næring i utjevningen? Det er jo ingen logikk i dette. Enten så trekker du inn alt, eller ingenting, sier han til Dagens Perspektiv.

Eiendomsskatt har et samlet skatteproveny på rundt 16 milliarder hvor den fra boliger og fritidseiendom utgjør rundt halvparten, altså 8 milliarder kroner. Oslos inntekter fra eiendomsskatt på boliger nærmer seg 1 milliard kroner, understreket han.

Skatteproveny er en betegnelse for den totale skatten og avgiftene som betales til staten (red. anm.).

Robert Pettersen viste i denne sammenheng til formuen som boliger representerer i sentrale byer og kommuner contra dem i distriktene. Med utvalgets forslag vil det gi en positiv effekt for de store byene, mens det vil slå negativt ut for de mindre kommunene.

Ressurskrevende tjenester

Enda et ankepunkt mot utredningen er utvalgets forslag til vektingen av kriteriet for pleieutgiftene til psykisk utviklingshemmede, innen de såkalte ressurskrevende tjenester. Den er foreslått redusert fra nå 14 til 4,9 prosent.

Rana-rådmannen mener at dette vil slå «svært negativt» ut for kommuner med relativt mange personer med psykisk utviklingshemming og andre svært pleietrengende.

– Det vil isolert sett gi store fordelingsvirkninger for enkeltkommuner, sa han og viste til at endringen må sees i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. For disse mottakerne vil den foreslåtte reduksjonen av vektingen av kriteriet i inntektssystemet føre til en tilsvarende økning i toppfinansieringsordningen.

– Ambisjonen er styrken

Rådmannskollega Aud Norunn Strand i Modum kommune har en litt mer forsiktig tilnærming til de presenterte forslagene. Hun mener at utvalget har prøvd å løfte de inntektssvake kommunene, vel vitende om at det for noen kommuner er vanskelig å tilby innbyggerne de tjenestene som kreves av dem.

– I sum har utvalget klart det, men endringene vil føre til store forskjeller fra kommune til kommune. Ambisjonen er utredningens styrke, sier hun til Dagens Perspektiv.

Strand presiserer at hun ikke har rukket å sette seg inn i alle detaljer, men hennes inntrykk er at utvalget har «valgt noen løsninger som det er vanskelig å få gjennomslag for, politisk».

De foreslåtte endringene i noen av kostnadsnøklene vil gi store utslag, mener hun. I tillegg har utvalget foretatt noen ubalanserte vurderinger og trukket noen overraskende konklusjoner, slik hun uttrykker det.

– Ubalanse i forslagene

Med «ubalansert» mener hun blant annet at kommunenes utbytteinntekter fra kraft ikke er tatt med i inntektsutjevningen, mens den symmetriske utjevningen av kommunenes inntekter fra blant annet konsesjonskraft, havbruksfondet og eiendomsskatt på kraftanlegg er det.

– Noen typer inntekter skal altså inkluderes i inntektsutjevningen, mens andre blir liggende utenfor. Jeg tror at folk kommer til å reagere på denne ubalansen, legger rådmannen til.

I motsetning til Robert Pettersen tror Aud Norunn Strand imidlertid ikke at utredningen vil ende opp i en skuff.

– Nei, jeg tror nok at noen forslag vil bli tatt inn i inntektssystemet.

Modum-rådmannen hadde regnet på hvordan den nevnte, symmetriske utjevningen av kommunenes inntekter fra konsesjonskraft, havbruksfondet og eiendomsskatt på kraftanlegg vil slå ut økonomisk.

Vinnerne av den foreslåtte fordelingen vil være følgende kommuner, uavhengig av den øvrige utjevningen:

• Bærum – 22,2 millioner kroner
• Drammen – 17,4 millioner
• Asker – 16,4 millioner
• Trondheim – 16,1 millioner
• Oslo – 14,9 millioner
• Lillestrøm – 14,0 millioner
• Sandefjord – 11,1 millioner
• Stavanger – 11,0 millioner
• Bergen – 10,7 millioner
• Nordre Follo – 10,2 millioner kroner.

– Dette vil få stor oppmerksomhet, er hun sikker på.

Også hun mente at de fleste av de største kommunene ville sitte igjen som inntektsvinnere hvis forslagene skulle bli realitet.

Akkurat som rådmannen i Rana trakk Aud Norunn Strand fram utvalgets forslag til vektingen av kriteriet for pleieutgiftene til psykisk utviklingshemmede. Den ville gi store utslag i enkelte kommuner, poengterte hun under foredraget sitt. Endringen betinger et økt tilskudd til ressurskrevende tjenester på 2,3 milliarder kroner.

Når det gjelder de ulike regionaltilskudd, så mener Modum-rådmannen at det er positivt at utvalget har valgt å spisse dem, i og med at de er for omfattende i dag. For tiden er det kun 85 av dagens 356 kommuner som ikke mottar regionalpolitisk tilskudd fra staten.

Ros for barnehagegrep

På plussiden trakk Strand også fram forslaget om tilskudd til barnehager hvor utvalget mener at utdanningskriteriet bør erstattes med antall årsverk.

– Det er veldig bra, sa hun.

Skulle samtlige forslag til nytt inntektssystem bli gjennomført, vil hennes egen kommune, Modum i Viken, komme ut med et pluss, svarte Strand på spørsmål fra Dagens Perspektiv.

• Les også: Forslag fra utvalg skaper frykt for kraftige kutt i bevilgninger til utviklingshemmede