God ledelse krever grunnleggende ressurser som basis – Det er styrets ansvar

Frode Solberg er høyskolelektor ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI.

SYNSPUNKT: Gode og velfungerende bedrifter er avgjørende for samfunnet. Minimumskravene til aksjekapital er ingen god bidragsyter til dette. Kravene i aksjeloven er ikke kr 30 000,- i egenkapital, men minste tillatte aksjekapital. Kravene som stilles i aksjeloven er det faktum at bedriften til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet! Et tydelig lovkrav som ikke kan misforstås. For så godt som alle er kr 30 000,- ikke forsvarlig.

At det er enkelt å stifte et selskap er ikke ensbetydende med at det er enkelt å bygge opp og å lede en bedrift! I 2011 ble kravet til aksjekapital endret fra kr 100 000,- til kr 30 000,- og i 2016 ble det foreslått å endre kravet på minste aksjekapital til 1 krone. Dette ble dessverre avvist. Statistiske data viser at den absolutte majoriteten av aksjeselskaper som er stiftet siden 2011 har en aksjekapital på kun kr 30 000,-.

Nylig publisert materiale viser at av flere hundre dommer knyttet til styreansvar i vårt rettsvesen de senere år er brudd på forsvarlighetskravet rundt egenkapital. Tar vi med en sentral bestemmelse i aksjeloven om styrets lederansvar som er ansvaret vor ivaretakelsen og utviklingen av selskapet, så utgjør disse 2 faktorene 76% av sakene i domstolene knyttet til styrets ansvar. I praksis er dette kanskje bare toppen av isfjellet.

Det er vanskelig å se for seg at det reelt sett er noen etableringer av aksjeselskap som tilfredsstiller kravene om forsvarlighet med kr 30 000,- som eneste kapitalinnskudd!

Et annet forhold er kravet til forsvarlig likviditet – «bedriftens surstoff». Hva er forsvarlig likviditet? Dahlum (2021) viser her bl.a. til en dom fra 2015 som legger til grunn at forsvarlig likviditet må ses i et 12 måneders perspektiv. Altså at bedriften må ha tilgang til likviditet for å dekke løpende forpliktelse i et 12 måneders perspektiv. Å ikke kunne dekke sine forpliktelser er å drive for kreditors regning, og dette er da straffbart.

En gjennomgang av alle de over 300 konkursene i Trøndelag for 2021 viser at en stor majoritet av alle konkurser er bedrifter som kun tilfredsstiller minimumskravet til aksjekapital. Også at de fleste av disse selskapene er selskaper med 1 aksjonær, som også har ene -styre /styreleder og samme person som daglig leder. I bedrifter med 2 – 3 aksjonærer og minimum aksjekapital er gjerne rollene fordelt med 1 som styreleder og 1 som daglig leder. Altså at kun aksjonærene utgjør styret. I bedrifter med minste tillatte aksjekapital generelt er slik styre - og ledersammensetning det samme som i konkursstatistikk. At dette er annerledes i andre deler av landet er det ikke grunn til å tro.

Å drive en bedrift er krevende og alltid forbundet med risiko. Denne risikoen kan og bør man ved godt styrearbeid evne å minimere, men man kan aldri fjerne den. Slik sett er det legitimt og fullt ut lovlig å avvikle en bedrift. Det avgjørende er da at dette gjøres riktig og uten å påføre andre unødig tap. Å kunne etterleve dette betinger en overvåkenhet og tilstedeværelse som er en av styrets viktigste oppgaver, også ut fra det lovbestemte ansvar som tilligger et styre. Selvfølgelig også ut ifra en god faglig forståelse knyttet til ledelse og styring av en bedrift.

Å ha styrer som kun er å oppfatte som rene «papirstyrer» (et styre er noe vi teknisk sett må ha …) blir helt feil i alle sammenhenger. Kostnaden for samfunnet og næringslivet er direkte og indirekte høy med mange konkurser grunnet dårlig funderte bedriftsetableringer og de tap dette genererer.

Kompetansen hos de som gir råd og veiledning til de som skal starte ny virksomhet må det kanskje settes spørsmål ved. Har de som i det hele tatt er involvert direkte elle indirekte med råd og bistand til de som skal starte en bedrift i det hele tatt fokus på dette? Ikke minst på betydningen av å ha et godt styre som er seg sitt ansvar bevisst.

Vet egentlig en som starter et aksjeselskap med kr 30 000,- faktisk hvilket ansvar vedkommende tar på seg? Har noen i det hele tatt gjort vedkommende tydelig klar over hva som kreves og hva konsekvensen kan bli?

Nå må det reises spørsmål ved om hvordan ulike tilsynsmyndigheter, anbudsgivere, kunders leverandørkrav, bankene, øvrige tjenesteytere som regnskapsfører og revisor aktivt bidrar til forbedring.

Styrefunksjonen er en vesentlig nøkkel for å sikre den forsvarlighet som kreves for å drive en bedrift. Det er styret som har ansvaret og det må utøves gjennom aktiv og god ledelse! De forhold som er påpekt skulle mer enn godt nok illustrere viktige krav og konsekvenser ved manglende ivaretakelse av disse forhold. Det er vanskelig å se noen grunn til at antallet saker som ender i rettssystemet vil reduseres fremover.

Til slutt så burde kanskje kravene til å etablere et aksjeselskap endres som det ble forslått med et krav om aksjekapital på kr 1,-. Da får vi et skikkelig søkelys på det tydelige lovkravet om at en bedrift til enhver tid skal ha en dokumentert forsvarlig egenkapital og likviditet!