Heltidskultur styrker arbeidslivet

Hadia Tajik er arbeids- og inkluderingsminister (A)

SYNSPUNKT: Forslaget om å innføre dokumentasjons- og drøftelsesplikt i forbindelse med utlysninger av nye deltidsstillinger har vakt debatt. Magne Lerø i Dagens Perspektiv 18. januar mener dels at forslaget er en papirtiger, altså et forslag uten reelle konsekvenser. Dels mener han at forslaget er dårlig timing, fordi privat sektor er "slått til jorden som følge av koronapandemien", og dermed er dette et forslag som kan ødelegge enda mer for dem.

La oss ta det siste først. Under kriser og kraftige nedturer øker risikoen for mer uryddige arbeidsforhold. EUs kartlegging etter finanskrisen viser at i de fleste land ble lønningene redusert, bruken av midlertidig arbeidskraft økte og arbeidstakere opplevde økt risiko for å miste jobben eller ikke finne ny jobb. OECDs analyser viser at finanskrisen fortsatt hadde betydelige konsekvenser for arbeidsmarkedene i mange land ti år etter, og at en ikke hadde klart å hente seg inn før virkningene av pandemien rammet arbeidsmarkedene enda sterkere. Dette må vi dra lærdom av.

Med andre ord: Det finnes ikke et bedre tidspunkt for å komme med forslag som styrker arbeidstakernes posisjon og motvirker uryddige arbeidsforhold, enn akkurat nå.

Konkret foreslår vi å lovfeste at heltidsansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og at arbeidsgiver skal dokumentere behovet for å benytte deltidsstillinger og drøfte forholdet med tillitsvalgte.

Til Lerøs bekymring om at forslaget er en papirtiger: Det er selvsagt lov å mene at de som organiserer arbeidstakere i bransjer der det er mye deltid, som Handel og Kontor eller Fagforbundet, ikke vet sitt eget beste når de har etterlyst slike forslag. Men det er ikke regjeringens oppfatning.

Lerø hevder også at våre forslag vil føre til mer bruk av innleie. Det er vanskelig å se at kan være tilfellet: Forslaget om styrket fortrinnsrett for deltidsansatte vil motvirke dette. I dag har deltidsansatte fortrinnsrett ved nye ansettelser. Med vårt forslag vil de også ha det ved ny innleie eller bruk av ekstravakter.

Til slutt: Det kan virke som Lerø tror at all bruk av deltid kan forklares med at de ansatte ønsker det selv. Det er i så fall pussig at det er særlig ansatte i helse- og omsorg, og varehandel, som ønsker dette, samt at disse yrkene er svært kvinnedominerte. Kvinner ønsker kanskje ikke å være økonomisk selvstendige? Jeg har også merket meg at i noen fylker er deltid mer utbredt enn i andre. Rogaland og Agderfylkene er de der dette er vanligst. SSB omtalte dette i en rapport for noen år siden med følgende nøkterne observasjon "Det er ikke grunn til å tro at dette kun har sammenheng med spesielle strukturelle forutsetninger i disse regionene, men at det også har sammenheng med holdninger til likestilling og større preg av tradisjonelle kjønnsrollemønstre i denne regionen". Lerø burde høre mer på SSB.

Det er flere grunner til at vi fremmer disse forslagene. Først og fremst styrker heltidsarbeid den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv. Deltid er med på å opprettholde kjønnsforskjellene i arbeidslivet. Flere undersøkelser viser også at det er mer slitsomt å jobbe på arbeidsplasser med mange deltidsansatte, og at mange deltidsstillinger kan gjøre det vanskelig å rekruttere til ledige stillinger. Det kan også bety noe for kvaliteten på arbeidet, når det er mange som er innom for å gjøre samme jobben: Kontinuitet blir vanskeligere.

I tillegg er heltidskultur viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dersom hver fjerde som i dag jobber deltid kom over i heltidsstilling, ville dette ifølge Perspektivmeldingen kunne ha styrket handlingsrommet i budsjettet med 30 milliarder kroner om ti år.

Noen arbeidstakere kan bare jobbe deltid. Som ungdommer, studenter eller personer med helseutfordringer. Det er helt legitimt og er heller ikke problemet. Forslagene våre legger heller ingen begrensninger på dette. Men de styrker mulighetene til de som ønsker større stilling, og de bidrar til å endre kulturen på en del arbeidsplasser der deltid har vært normen til nå.