Kan klimasaken vise vei for journalistikk for fremtiden?

Camilla AC Tepfers er gründer og partner i inFuture.

SYNSPUNKT: Fjoråret ble et gullår for mange nyhetsmedier. Internasjonalt rapporteres det både om gode tall og sterk tro på fremtiden. Koronapandemien bidrar til nyhetshunger hos publikum.

Nye avsløringer, som for eksempel Frances Haugens varslinger mot Facebook, baner vei for strengere reguleringer av digitalgigantene. Kvalitetsjournalistikk blir ikke lenger tatt for gitt. Nesten som en understrekning av tidsåndens anerkjennelse av medienes uerstattelige samfunnsrolle, går Nobels fredspris til ytringsfrihetsjournalistene Muratov og Ressa.

Det er primært brukerinntektene som har vokst hos mediene. Annonseomsetningen har det gjerne vært verre med. Delvis, selvfølgelig, på grunn av annonsørers usikkerhet knyttet til pandemien. I tillegg kommer personvernreguleringene. De bidrar til å dempe digitalselskapene, men gjør det også vanskeligere for mediene å tjene penger på annonsering fremover. Brukerinntekter seiler dermed opp som førsteprioritet.

Det kan bli dyrt for publikum, om man skal takke ja til alle abonnementene man får tilbud om. De kommer ikke bare fra tradisjonelle medier heller. For eksempel forsyner strømmetjenestene seg godt av lommeboken. Netflix, HBO Nordic og Prime Video fikk selskap av Disney+ i Norge på tampen av 2020, og i 2021 tilkom HBO Max og Paramount+. Tid tar det også, å konsumere alt dette innholdet. Enten mediene skal vokse på brukerinntekter, finne ny giv i annonseinntektene eller skape lønnsomhet fra sponsorer og andre samarbeidspartnere, forutsetter det engasjerende og relevante tjenester.

Det finnes argumenter for at klimasaken er særlig uegnet for å engasjere publikum til å abonnere på nyhetstjenester. For det første er mange lei av dårlige nyheter. Noen er blitt så lei at de rett og slett unngår nyheter som sådan. Og når det skrives om klimasaken, er det ofte dystopisk. For det andre er klima komplekst. Det krever spesialkompetanse å skrive om klimagasser og avansert samspill i sammensatte økosystemer.

Likevel, klimasaken kan vise vei for en ny journalistikk. Konfrontasjoner og konflikt har alltid vært godt nyhetsstoff. I en tid med økende polarisering og verbal skyttergravskrig mellom uforenelige ekkokamre, bør seriøse media dog kjenne sin besøkelsestid. Selvsagt skal den kritiske journalistikken bestå, men den kan få selskap av en mer konstruktiv sjanger. For eksempel har svenske SVT en uttalt satsing på konstruktiv journalistikk. De skal påpeke problemene, men også vise frem løsningene. Det ser ut til å være en god mediestrategi. Ifølge studier fra Universitetet i Texas opplever publikum seg bedre informert og dyktiggjort av denne typen formater. Det gjelder ikke minst de vanskelig nåbare unge.

Klimasaken er sårbar for tabloide fremstillinger, med tilhørende splittelser i befolkningen. Det er den samme befolkningen som skal legge om livene sine for å møte klimaendringene. Konstruktiv journalistikk bidrar både til å ta det dystopiske bort fra et nyhetsdeprimert publikum, og det viser frem løsninger som enkeltmennesker, bedrifter og sektorer kan ta i bruk for en mer bærekraftig fremtid.

Konstruktiv og faktadrevet. Koronapandemien har bidratt til en fornyet interesse for forklarende journalistikk, understøttet av data, grafer og tall. Visualisert og pakketert til et digitalt publikum. Ett eksempel er NRKs Hallvard Sandberg, som har kombinert databaserte fakta med pedagogikk, og med det blitt hedret for sin koronaformidling.

Datadrevet journalistikk stopper ikke ved koronasaken. I 2021 var Alison Killing verdens første arkitekt som vant Pulitzerprisen. Det gjorde hun for sitt arbeid med en serie artikler om Kinas fengselsleirer. Nettverket av leirer ble avdekket ved hjelp av satellittbilder og bruk av 3D-modeller kjent fra arkitekturen.

Teknologi og kunstig intelligens (AI) gjør det også enklere å nyttiggjøre seg data fra flere kilder. For eksempel benytter Sky News AI for å trekke ut og vaske offentlige helsedata fra PDF-dokumenter, og The Boston Globe bruker Googles AI-verktøy Pinpoint, for å avdekke mønster i data. Dermed har de kunnet skrive artikler som viser at ulykker på veiene kunne vært unngått.

Klimasakens kompleksitet gjør at den tjener på bruk av denne typen verktøy. Oxford Climate Journalism Network, for eksempel, benytter offentlig tilgjengelige data, statistisk modellering og kartografi til å dokumentere avskoging. Innsikt som så gjøres om til nyhetsartikler.

I tillegg bidrar informasjonsgrafikk, interaktive funksjoner og digitale videoformater til å engasjere publikum. Det har BBC-journalisten Kamal Ahmed latt seg inspirere av. Sammen med den tidligere redaktøren Will Lewis, etablerte han The News Movement i fjor. Forretningsideen er å skape innhold som flytter «news to knowledge». De skal være et alternativ til misinformasjon på YouTube, Facebook, Twitter, Instagram og TikTok ved å levere faktabasert, objektiv informasjon tilpasset de samme kanalene.

Redaktørstyrte medier hadde et godt år i 2021. Falske nyheter og Facebook-algoritmer som fremmer konflikt og tribalisme, har understreket behovet for kvalitetsinnhold. Konstruktiv journalistikk og datadrevet innsikt er to metoder som kan stadfeste posisjonen i årene som kommer. Det forutsetter at mediene evner å tiltrekke, videreutvikle og beholde kompetente medarbeidere, ikke minst personer med teknologikompetanse, og det i konkurranse med alle andre sektorer.

For gjennom et godt, tverrfaglig samarbeid kan publikum tilbys relevant og engasjerende stoff. Stoff som beskriver og forklarer, også de vanskelige sakene. Som klima.