Kynisme og hjerneflukt i Viken?

Oscar Amundsen er professor i organisasjonsforskning ved NTNU.

SYNSPUNKT: Det er regjeringsskiftet sist høst som har gjort dette mulig. Sånn sett har demokratiet talt. For det er politikernes jobb å styre offentlig sektor. Det er sånn det skal være.

Som organisasjonsforsker har jeg likevel noen bekymringer knyttet til denne typen endringer. For hvordan oppleves saken for de som jobber midt oppi dette? Jeg tenker særlig på de som har jobbet iherdig og seriøst med å realisere politikernes forrige ambisjon, om å opprette Viken. All innsatsen viste seg å være bortkastet. Neste jobb nå er ‘å nulle ut’ det hele.

For noen år siden var jeg med å skrive en bok med tittelen Endringskynisme. Forskningen i boken peker på hvordan det fort kan spre seg kyniske holdninger blant ansatte i en organisasjon i endring. Og at dette særlig knytter seg til gjentatte endringer der det er vanskelig for ansatte å se mening og nytte for utførelsen av eget arbeid.

Poenget er at en del endringer kan se ganske meningsløse ut sett fra et profesjonelt ståsted – både for ledere og medarbeidere inne i den berørte virksomheten. Det er denne følelsen av ‘endring for endringens skyld’ som danner utgangspunktet for bokens begrep om endringskynisme.

Kynisme er selvsagt ikke bra for ansattes engasjement og motivasjon til å stå på videre. Ikke minst gjør det noe med hele virksomhetens evne til endring og forbedring i det videre. På fagspråket kan vi si at organisasjonen har fått svekket sin ‘endringskapasitet’.

I nevnte bok ser vi også på en annen konsekvens av endringskynisme. Denne handler om at ansattes bånd til virksomheten (såkalt ‘commitment’) kan svekkes. Nå er det selvsagt mange grunner til at vi fortsetter å jobbe der vi gjør. For eksempel vil vi både ha inntekt og gode kolleger. Men det har også noe å si at vi rett og slett føler for å fortsette: At vi finner det meningsfullt og interessant å bli værende for å bidra til virksomheten.

Oppløsningen av Viken fylke, kan sånn sett bidra til at ansatte begynner å se seg om etter andre steder å jobbe. Dette vil gjelde mer for noen typer medarbeidere og ledere enn andre.

Det skulle være unødvendig å si at jeg støtter demokratiet hundre prosent. Det finnes jo ingen gode alternativ. Jeg vokste dessuten opp med en far som stadig henviste til ‘demokratiets pris’ når det skjedde rare politiske ting – gjerne kalt ‘surr og rot’, ‘drøy hestehandel’ eller triste grå kompromiss.

Mitt poeng er at politikerne i større grad bør ta med ‘utførernes’ perspektiv i ligningen når de vurderer og avveier endringer. Det er riktig at offentlig sektor er politisk styrt. Men det er innsatsen til de som jobber på innsiden av sektoren som avgjør kvaliteten på det som leveres. De politiske ideene og ambisjonene realiseres av dem som til daglig jobber i offentlig sektor. Ikke av politikerne.

Kilde: Amundsen, O. & Kongsvik, T. (2016) Endringskynsime. Og kunsten å skape god endringspraksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.