Regel nummer én i arbeidslivet: vær grei!

Trond Albert Skjelbred er partner i Apriil PR AS.

SYNSPUNKT. Ifølge den legendariske sjefsredaktøren i Dagens Næringsliv og i TV 2, nå avdøde Kåre Valebrokk, er enhver ledergruppe på mer enn syv personer et seminar. Her snakker vi om en ledergruppe på tolv mennesker.

Før vi traff ledergruppen for første gang hadde vi et møte med forprosjekt-gruppen. De advarte oss mot å ha særlige forhåpninger til møtet med toppledelsen.

«Der blir dere trykket ned», sa de.

Det gjorde inntrykk.

En liten time senere var det dags for å treffe dem. Vi åpnet de store og tunge tredørene og der satt de på rekke og rad rundt et langbord på åtte-ti meter.

De så megetsigende på oss. Ikke direkte mutte, men heller ikke blide, med unntak av toppsjefen, som smilte. Noe hun stort sett gjorde hele tiden. Imponerende gitt de store utfordringene hun sto overfor.

Den ene lederen hadde ansvaret for 1500 mennesker. Den andre 1200. Den tredje 900 og så videre. Hver avdeling var på størrelse med betydelige, norske bedrifter. I Norge er som kjent de fleste bedriftene færre enn ti personer.

Vi hadde sett for oss at de kom til å presentere seg og at vi skulle bli mer kjent med dem og hvordan de så på sine utfordringer.

Tvert imot sa toppsjefen til oss:

«Da har vi fått besøk fra konsulentene fra Bergen. Dere har en time på dere til å fortelle hvem dere er, hvorfor dere er her og hvordan dere har tenkt å legge opp dette. Vær så god, ordet er deres!»

I slike situasjoner kjennes det godt å ha vært ute i brå sjø før. Min kollega, som var ny i yrket, svelget og så på meg med store øyne.

Jeg åpnet munnen og sa til min egen overraskelse:

«Tusen takk for det! Det er et privilegium for oss å treffe dere. Tenk, her er vi med toppledelsen i en av landets viktigste organisasjoner! Når dere går rundt i gangene og støter på kolleger på huset her så tenker de sikkert at de blir løftet opp, at dere vil komme med en positiv kommentar.

Dere er jo forbilder!

Det må jo være slik at dine kolleger er sine beste utgaver av seg selv når du er i rommet. De må føle seg sett og de må være trygge.

På samme måte som vi, som leverandør, sikkert kommer til å bli løftet opp i dette møtet. For hvis det ikke er slik kan vi like godt reise hjem. Da vil det ikke være et poeng å lage en strategi for kommunikasjonen. Den vil uansett ikke bli god hvis ikke innholdet er bra.»

Det ble helt stille.

Jeg tenkte at nå blir vi enten kastet ut eller vi får tillit.

Det lønte seg å gå all in.

Jeg tror vi gjorde et varig inntrykk. I hvert fall sa toppsjefen til oss: «Dere har slik positiv energi. Jeg gleder meg hver gang til å treffe dere.»

Er det så enkelt? Her har du tatt en lang og krevende utdannelse innen økonomi, jus eller ingeniørfag og så er det hele et spørsmål om kjemi, om kunden liker deg?

Ja, slik må det være. Dersom kunden gleder seg til å treffe deg blir du kontaktet. Du blir ikke glemt.

Vær grei!