Tre nøtter til NAV

Publisert: 21. mars 2022 kl 09.15
Oppdatert: 21. mars 2022 kl 10.13

Hans Christian Holte er NAV-direktør

SYNSPUNKT: Som en stor del av det norske velferdssamfunnet, er det viktig at NAV har god tillit blant egne brukere og i befolkningen ellers.

NAV forvalter anslagsvis en tredjedel av statsbudsjettet i Norge for å bidra til sosial og økonomisk trygghet, ​og fremme overgang til ​arbeid og aktivitet. I fjor utbetalte vi 523 milliarder kroner i stønader og ytelser. Det betyr at vi delte ut ca 1 million kroner i minuttet i løpet av fjoråret.

I tillegg var møtet med oss, eller støtten fra oss, av avgjørende betydning for svært mange mennesker i ulike livssituasjoner. NAV er altså en stor del av det norske velferdssamfunnet, både når vi ser på menneskene og pengene.

Tilliten til NAV blir dermed en viktig del av tilliten til velferdssamfunnet generelt i Norge.

I en OECD-rapport som ble publisert denne uka, går det fram at folk i Norge generelt har større tillit til offentlige institusjoner enn i andre OECD-land, og våre egne personbrukerundersøkelser viser at syv av ti har tillit til NAV. Samtidig ser vi at tilliten til NAV er lavere enn mange andre offentlige virksomheter. Det samme mønsteret ser vi for virksomheter knyttet til sosialt arbeid i andre europeiske land.

Det er flere faktorer som påvirker tilliten til NAV. OCED-rapporten bruker en typologi for ulike elementer som bygger tillit som kan være nyttig her: For det første er det OECD omtaler som ulike kompetanser, viktige for tilliten. Sentralt her er tilgjengelighet og pålitelighet, blant annet om tjenester er av god kvalitet, levert innen rimelig tid, og koordinert med andre om nødvendig.

Saken fortsetter under annonsen

For det andre vil også verdier være viktige drivere for tillit. Sentrale verdier av betydning er åpenhet, integritet og rettferdighet. NAV jobber systematisk med disse kompetansene og verdiene for å styrke tilliten til oss. Dette arbeidet henger tett sammen med arbeidet med å løse de problemene og svakhetene som ble avdekket gjennom EØS-saken og den påfølgende rapporten fra granskningsutvalget: Blindsonen.  

Sentrale tiltak omfatter blant annet å styrke kapasitet og kvalitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, å styrke de juridiske funksjonene, å prioritere arbeidet med klart og forståelig språk i hele organisasjonen, og å styrke sammenhengen og samarbeidet mellom ulike deler av NAV i møtet med enkeltmennesker.  

Så langt om tilliten til NAV. Så har vi i årets tildelingsbrev fått i oppdrag å være først ut i kanskje det mest omtalte reform-initiativet til vår nye regjering, nemlig tillitsreformen. Jeg må si at jeg opplever det som en tillitserklæring at NAV får lov til å pløye ny mark i dette arbeidet. Årets tildelingsbrev gir oss tre punkter som vi skal gi mer konkret innhold gjennom 2022:

  • En plan for å engasjere brukerutvalg, de tillitsvalgte og ledelsen på ulike nivåer i arbeidet med reformen

  • En gjennomgang av mål og resultatstyringen i samarbeid med de ansattes organisasjoner og den kommunale styringslinjen

  • Legge til rette for lokalt forankret tjenesteutvikling og forsøk med større handlingsrom lokalt  

Jeg ser fram til dette arbeidet, fordi det vil styrke og supplere viktig utviklingsarbeid vi har i NAV i årene som kommer. Jeg tror essensen i hva tillitsreformen kan gi NAV er følgende: Vi må vise mer tillit for å få mer tillit tilbake. Det gjelder forholdet mellom ledelsen og de tillitsvalgte, mellom sentralt direktorat og øvrige deler av NAV, og mellom NAV og brukerne av våre tjenester og ytelser.

Vi har allerede begynt samarbeidet med våre tillitsvalgte om hvordan tillitsreformen skal gis «kjøtt på beinet» og prøves ut i NAV. En viktig ramme for arbeidet er den pågående strategiprosessen vi er inne i. I løpet av året peker vi ut retningen for NAV fram mot 2030. Hvilke områder skal prioriteres i utviklingen videre? Hvordan skal verden rundt merke forskjellen på NAV anno 2022 og NAV anno 2030?

Der vi nå er i arbeidet, er vi i ferd med å bestemme oss for tre strategiske ambisjoner, tre slike tydelige og merkbare endringer vi skal jakte på. Disse vil være klare i juni. For å lykkes med å realisere disse endringene må vi også klargjøre en fjerde ambisjon, nemlig hvordan vi skal jobbe. Hva vi må gjøre i NAV for å få til de ønskede effektene?

Saken fortsetter under annonsen

Ett av svarene på det spørsmålet er at vi må styrke tilliten, både i NAV og til brukerne våre. Jeg synes NRKs podkast «På innsiden av NAV» får godt fram dette potensialet. Ulike deler av NAV jobber alle godt og skikkelig, og søker både å sikre riktig rettspraksis, likebehandling og god brukeroppfølging. Men opplevelsen hos et menneske som kommer til oss kan allikevel være å bli møtt med ulike vurderinger av egen situasjon fra ulike deler av organisasjonen. I tillegg er opplevelsen kanskje at NAV ikke legger nok vekt på den enkeltes egen vurdering av mulighet til å være i arbeid.

Inkludert i oppdraget om tillitsreformen er også en gjennomgang av vår mål- og resultatstyring. Dette gir oss også en ekstra dytt på et område hvor vi jobber kontinuerlig for å gjøre styringen mest mulig hensiktsmessig og relevant.

Her mener jeg dreining fra aktivitetsbaserte mål i retning av måling av effekter for brukere og samfunnseffekter er veien å gå, selv om den ikke er enkel. En slik dreining vil etter min mening gjøre styringen både mer tillitsbasert og mer relevant.

Vi har allerede begynt på en slik dreining, tillitsreformen kan forsterke dette ytterligere. Da vil vi bevege oss fra å styre på det som kan telles, til å styre på det som teller.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no