ukraina
Ukraina fikk samlet EU til ett rike
Krigen i Ukraina fikk samlet EU i en tropp. Den siste etternøleren, Tyskland, meldte seg klar søndag kveld da landet snudde om på hælen, skriver Knut Arne Sanden.
Knut Arne Sanden er LO-rådgiver ved Brussel kontoret.
SYNSPUNKT. Tyskerne vil nå ikke bare sende våpen til Ukraina, men ikke minst vil de øke sitt eget forsvarsbudsjett kraftig opp til to prosent av BNP fra dagens 1,4 prosent. Det betyr at de får et forsvarsbudsjett som er større en Russlands.
Da krisen rundt Ukraina dro seg til var det flere EU-land som ville sende militært materiell. Ikke så med Tyskland. Et vedtak om å sende 5000 hjelmer til ukrainske soldater ble nærmest sett på som en useriøs spøk. Da de nedla forbud mot videreeksport av tyskprodusert forsvarsmateriell fra Estland til Ukraina, møtte de mild hoderysting, men en viss forståelse.
Det tyske selvbildet etter en aggressiv rolle i to verdenskriger, har ført til en langvarig tilnærmet pasifistisk botsgang for Europa største økonomi. Men søndag den 27. februar 2022 var det slutt. Naziskyggen ble kastet av. Tyskland skal igjen bli et «normalt» land som skal delta på lik linje med øvrige EU-land i utenrikspolitikken.
Olof Scholz «den nølende», har inntatt en ny rolle også i forhold til sin forgjenger Angela Merkel. Hver gang det var problemer med Russland og Putin var det hun, «Mutti» Merkel, som måtte løfte av telefonrøret og snakke «mannen der øst» til rette på vegne av EU-familien. Det hjalp muligens i perioder. Men nå er Mutti vekk og Putin trodde kanskje at etterfølgeren Scholz ikke ville bli til noe særlig bry etter hans nylige besøk ved det hvite langbordet i Moskva.
Slik ser det ikke ut lenger. Den europeiske Unionen, EU, har lenge søkt å kunne bli en «global aktør» med en felles utenrikspolitikk. Allerede i 1991 vedtok de på papiret i Maastricht-traktaten. Nå ser det ut som om de kan lykkes i alle fall som en «europeisk aktør» siden Ukraina ligger på det eurasiatiske kontinentet. Nå tar EU ledelsen i solidaritet med Ukrainia, og sikkert i forståelse med USA, men reaksjonene på Ukraina-krigen er ikke lenger ledet an av den amerikanske presidenten.
De hellige EU-kuer fikk ikke gresse i fred i Brussel søndag. De ble alle slaktet ned for å skape en ny politikk
Lenge var det kun økonomiske sanksjoner man så for seg. Men som en dansk journalistkorrespondent rapporterte hjem mandag morgen: «De hellige EU-kuer fikk ikke gresse i fred i Brussel søndag. De ble alle slaktet ned for å skape en ny politikk».
Et viktig økonomisk våpen var å avstenge Russland fra det globale bankoverføringssystem SWIFT (et slags globalt Vipps). Også her var Tyskland forbeholdne lenge, siden de har så store økonomiske interesser i Russland. Men også der føyde de seg inn i EU-rekkene under ledelse av den tyske presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen. Før hun fikk den jobben var hun tysk forsvarsminister. Det ga henne en del kunnskap som hun har tatt med til Brussel. For nå skal EU også samarbeide om våpenleveranser, inkludert kampfly, til et land i krig og som ikke en gang er med i Unionen. Det har ikke skjedd før i EUs historie, men utsagnet at «EU utvikler seg gjennom kriser» har lenge vært et slags sannhetsord.
Nå er det krise, virkelig krise, den verste siden 1940-tallet. Den har presset EU til å handle samlet. Samtidig fikk EU en søknad om medlemskap fra Ukraina, en søknad som nå vil bli vurdert langt mer positivt enn kun for noen uker siden.
Sist uke besøkte statsminister Jonas Gahr Støre Brussel for å pushe norsk fossilt brensel, i første rekke naturgass som mange fossile motstandere i Norge hevder at EU har avskrevet. Støre rakk knapt å åpne munnen før spørsmålet kom. «Har du med deg gass? Kan Norge selge mer gass?».
Riktignok er den norske gassen kun tenkt som en overgangsordning inntil fornybare ressurser tar over. Men det kan ta lang tid, særlig hvis det russiske mottrekket blir å senke eller stenge gassleveransene til EU-land.
Samtidig uttalte Gahr Støre at Norge vil følge EUs mottiltak mot Russland uten en gang å vite hva det de ville bli. Men sånn fungerer det mellom Norge og EU. EØS-avtalen begrenser seg til et indre marked og omfatter ikke utenrikspolitikken. Men Norge kan, når det vil, slutte seg til EUs politikk når man er enig. Det skjer nesten hele tiden uten at det skapes noe oppmerksomhet rundt det. Da er det EUs 27 land+1 som utaler seg. Tallet 1 står stort sett alltid for Norge.
I dette tilfellet tok ikke Gahr Støre forhold om våpenleveranser som han nok trodde ikke ville bli aktuelt. Men det sørger NATO- og EU-landet Danmark for ved at 2700 panserrakettvåpen overføres til Ukraina fra danske militærlagre. Våpnene er produsert på Raufoss i selskapet NAMMO som er tuftet på det gamle Raufoss ammunisjonsfabrikker.
Dagen etter ga Norge klarsignal for 2000 våpen av samme type. Borte var også den begrensingen om ikke å sende våpen til land som er i krig eller hvor krig truer.
Dermed endret EU i realiteten også norsk utenrikspolitikk.
NB: Tirsdag 1. mars 2022 drøftet den finske nasjonalforsamlingen spørsmålet om NATO-medlemskap, etter at også de som nøytralt land sender våpenhjelp til Ukraina. Det samme skjer i Sverige.
«Nå står ikke verden til påske», sa min farmor.
Men påsken er like rundt hjørnet.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
