Menneskerettigheter i norsk grunnlov

­Grunnloven inneholder en rekke menneskerettigheter – som blant annet retten til liv, forbud mot tortur, slaveri og tvangsarbeid, og vern mot vilkårlig frihetsberøvelse.

Norge var som nevnt forholdsvis tidlig ute med å lovfeste menneskerettigheter. En egen menneskerettslov trådte i kraft 21. mai 1999, altså for snart 25 år siden. Den fikk det vel byråkratiske navnet «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett».

Loven gjorde hele fem menneskerettighetskonvensjoner, inkludert tilleggsprotokoller, gjeldende som norsk rett. Disse ble det dermed gitt forrang dersom det er motstrid mellom annen norsk lovgivning og disse konvensjonene og tilleggsprotokollene.

Eget kapittel i Grunnloven

Men det tok noen år før menneskerettigheter ble grunnlovfestet. Da den norske Grunnloven fylte 200 år i 2014, fikk den et eget Menneskerettighetskapittel (kapittel E).

Menneskerettighetene fikk dermed en «ny vår». En rekke nye menneskerettighetsbestemmelser ble inkludert – både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det skjedde etter at Stortingets presidentskap hadde nedsatt et menneskerettsutvalg i juni 2005.

Det hører med til historien at slett ikke alle av utvalgets forslag ble vedtatt. Vedtak om endring av Grunnloven trenger to tredjedels flertall.

«Det var særlig debatt knyttet til inkludering av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Grunnloven. Ikke alle forslagene fra Menneskerettighetsutvalget fikk det nødvendige to tredjedels flertallet, skriver professor Vibeke Blaker Strand og professor Kjetil Mujezinovic, begge ved Universitetet i Oslo (UiO), i Store norske leksikon (Snl).

I dag inneholder Grunnloven kapittel E følgende menneskerettigheter:

• Retten til liv, forbud mot tortur, slaveri og tvangsarbeid (§ 93). Ny i 2014.
• Vern mot vilkårlig frihetsberøvelse (personlighetsvern) (§ 94). Ny i 2014.
• Rett til en rettferdig og offentlig rettergang ved uavhengige domstoler (§ 95). Ny i 2014.
• Straff bare etter lov og dom, uskyldspresumsjonen og forbud mot inndragning (§ 96). Delvis ny i 2014.
• Forbud mot retroaktiv lovgivning (§ 97).
• Rett til likhet for loven og forbud mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (§ 98). Ny i 2014.
• Ytringsfrihet (§ 100)
• Foreningsfrihet og forsamlingsfrihet (§ 101). Ny i 2014.
• Rett til respekt for privatlivet og familielivet, hjemmet og kommunikasjon (§ 102). Ny i 2014.
• Barns rett til å bli hørt, at barnets beste er et grunnleggende hensyn, integritetsvern og rett til grunnleggende økonomisk, sosial og helsemessig trygghet (§ 104). Ny i 2014.
• Eiendomsvern (§ 105)
• Bevegelsesfrihet og rett til ut- og innreise i riket (§ 106). Ny 2014
• Samefolkets rettigheter som urfolk (§ 108)
• Retten til utdannelse (§ 109). Ny i 2014.
• Retten til arbeid og rett til offentlig støtte for den «som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold» (§ 110). Ny i 2014.
• Rett til et bærekraftig miljø og til informasjon om miljøets tilstand og om virkningen av inngrep (§ 112). Delvis ny i 2014.
• Myndighetsinngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov (legalitetsprinsippet) (§ 113). Ny i 2014.

Retten til religionsfrihet er ikke tatt inn sammen med de øvrige menneskerettighetsbestemmelsene i Grunnloven del E, men den ligger i Grunnloven §§ 2 og 16.

I tillegg til de nevnte rettighetene ble det gitt en ny bestemmelse i § 92. Den sier at offentlige myndigheter «skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter».