Samfunnsstyring

I 1950, altså for nesten 75 år siden, vedtok Europarådet i Strasbourg Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), for å beskytte menneskerettighetene og menneskers grunnleggende friheter. Foto: ollo | iStock Photos

Menneskerettigheter – også på jobben

Du kan ikke snakke om menneskerettigheter uten å ta med arbeidstakernes rettigheter – hvor retten til anstendig arbeid står som den mest sentrale.

Publisert Sist oppdatert

Arbeidsstandarder er internasjonal lov. De utgjør en del av internasjonale menneskerettighetsnormer og standarder. Disse gir ofte detaljene for praktisk gjennomføring av menneskerettighetsforpliktelser i arbeidslivet.

Tiltak for å fremme menneskerettigheter i arbeidslivet ligger i ILOs mandat. ILO er forkortelsen for International Labour Organization og er FNs arbeidslivsorganisasjon.

Den består av regjeringsrepresentanter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og er FNs eneste organisasjon som har et trepartssamarbeid.

Beskytter rettighetene på jobb

Alle ILO-standarder bidrar til iverksette økonomiske, sosiale og kulturelle, men også sivile og politiske rettigheter. Beskyttelse av rettigheter på arbeidsplassen er en viktig del av å oppfylle menneskerettighetsforpliktelser, understreker ILO.

ILOs formål er å fremme sosial rettferdighet og rettigheter i arbeidslivet. ILOs menneskerettighetskonvensjoner omhandler fem hovedområder:

  • Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger
  • Forbud mot tvangsarbeid
  • Forbud mot barnearbeid
  • Forbud mot diskriminering på arbeidsplassen
  • et trygt og sunt arbeidsmiljø (lagt til i 2022).

ILO har også utarbeidet en konvensjon om urfolks og stammefolks rettigheter i nasjonale stater, den såkalte ILO-konvensjon nr. 169. Som første land i verden ratifiserte Norge konvensjonen 20. juni 1990. Den trådte i kraft 5. september 1991 og skulle gjelde samene i Norge.

Konvensjonen har tydelige bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling, til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner slik at de kunne representere sine interesser overfor myndighetene.

TEMA: Menneskerettigheter mot politikk

Er det slik at menneskerettigheter «reduserer det politiske handlingsrommet»?

Ja, det er faktisk slik. På den annen side: Det er akkurat det som er meningen. Menneskerettighetene er til for å holde makten i ørene. De er demokratiets fremste våpen. De skal bremse handlingsrommet.

Men, når menneskerettighetene kommer i veien for politikken, mener flere politikere, byråkrater og næringslivsledere at «nå har det gått for langt». Tenk bare på Fosen-saken.

Dagens Perspektiv ser i en artikkelserie nærmere på de problemstillingene som oppstår når «menneskerettighetene krasjer med politikken».

Her kan du lese DPs artikler

Powered by Labrador CMS