Gir ammefri overtid?

Spørsmål: Hei, jeg er daglig leder i en mellomstor bedrift. Jeg har en ansatt som er tilbake fra fødselspermisjon og som registrerer ammefri fast hver dag. Hennes arbeidstid er kl. 08-16. For eksempel fører hun én time ammefri hvis hun arbeider syv timer i løpet av en dag, slik at hun får en åttetimers arbeidsdag. Hun registrerer også én time ammefri de dagene hun har jobbet f.eks. 9,5 timer. Hun får dermed opparbeidet seg både mertid og overtid. Andre eksempler er følgende:

Eksempel 1: Hun jobber kl. 08-15 og går hjem. Hun skriver ammefri fra kl. 15-16, slik at total arbeidstid er åtte timer.

Eksempel 2: Hun jobber fra kl. 08-18 og går hjem. Hun har ikke hatt behov for ammefri i løpet av arbeidsdagen. Hun skriver likevel ammefri fra kl. 18-19, slik at total arbeidstid er 11 timer (inkl. 2 timer mertid og 1 time overtid).

Jeg er klar over at vi har en ordning som heter «ammefri», men mener bestemt at ammefri ikke gir grunnlag for overtidsberegning eller opparbeidelse av mertid, da dette er fritid og ikke arbeidstid. Jeg har to spørsmål til spalten Advokatene svarer:

1. Er ammefri faktisk fri?

2. Kan ammefri gi grunnlag for mertid eller overtid? 

Svar fra advokatene: Hei, og takk for et nyttig spørsmål!

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 12-8 gir ansatte rett til ammefri med lønn inntil én time, på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer. Ammefri utover dette er fritid. Retten gjelder bare i barnets første leveår. Retten til én time daglig ammefri anses som lønnet permisjon og skal medregnes som arbeidstid. Denne timen ammefri inngår i opparbeidelse av mertid og overtid. Den skal altså ikke regnes som «arbeidsfri». Den ansatte har rett til så mye fri hun trenger for å amme, men det er kun én time som skal være betalt av arbeidsgiver.

Det er videre en forutsetning at avtalt arbeidstid er sju timer eller mer, for at den ansatte skal ha rett til ammefri med lønn. I enkelte tilfeller kan arbeidstaker ha bedre rettigheter gjennom for eksempel tariffavtaler.

I artikkel 10 i ILO-konvensjonen fremgår det at kvinner skal gis rett til en eller flere pauser eller daglig reduksjon i arbeidstiden for å kunne amme. Hvor lang pausen skal være, skal bestemmes etter nasjonal lovgivning (i Norge er dette fastsatt til inntil én time). Pausene eller den reduserte arbeidstiden skal regnes som arbeidstid, og dermed være lønnet.

I de tilfellene den ansatte har behov for å amme i arbeidstiden, skal altså den totale arbeidsbelastningen ideelt sett reduseres, slik at den ansatte likevel holder seg innenfor normal arbeidstid. Dette er selvfølgelig ikke alltid like lett å planlegge for.

I de tilfellene den ansatte, som følge av arbeidsmengde, er nødt til å jobbe utover normal arbeidstid (inkludert ammefri) vil vedkommende opparbeide seg mertid på vanlig måte og ha krav på overtidskompensasjon for timer hun jobber utover lovens grense.

Det er likevel ikke slik at den ansatte automatisk kan praktisere eller registrere én time ammefri hver dag, og dermed «utvide» arbeidstiden. Det skal kun føres den tid som faktisk brukes på amming. Dette er selvsagt vanskelig å kontrollere i praksis, og det er viktig å følge opp dersom man mistenker at timen automatisk føres, uten at tiden nødvendigvis brukes til amming. Nedenfor følger svar på eksemplene dine, samt noen ytterligere eksempler til illustrasjon.

Tiden som brukes til amming, må være i tilknytning til avtalt arbeidstid. Det er ikke et krav at den ansatte må amme i en pause i løpet av arbeidstiden. Ammefri kan også tas ut som redusert arbeidstid med inntil én time ved arbeidsdagens oppstart eller avslutning, ref. eksempel 1. En forutsetning i de tilfellene ammefri ikke tas som pause i løpet av arbeidstiden, er at hun begynner dagen senere eller avslutter dagen tidligere enn til avtalt arbeidstid, for å amme.

I eksempel 2 har den ansatte jobbet sammenhengende på kontoret, utover normal arbeidstid, uten å ta fri/pause for å amme i løpet av dagen. Arbeidstiden avbrytes i det hun forlater kontoret. Hun har dermed reelt sett ikke tatt fri for å amme i løpet av arbeidstiden, eller redusert arbeidstiden. Eventuell amming når hun kommer hjem, skjer da i hennes fritid. Hun kan derfor ikke føre én time ammefri i disse tilfellene.

Dette kan illustreres ytterligere med tre eksempler:

• Den ansatte jobber sammenhengende, utover normal arbeidstid (08-18), men avbryter deretter arbeidet for å amme. Hun gjenopptar arbeidet igjen, direkte i etterkant av at hun har ammet. Dette vil være å regne som ammefri og vil dermed generere både mertid og eventuell overtid.
• Den ansatte jobber sammenhengende, i normal arbeidstid (08-16). Hun drar deretter hjem for å kjøre sønnen sin på fotballtrening og ammer når hun kommer hjem etter dette (fritid). Hun kan da ikke føre ammefri denne dagen.
• Dersom den ansatte jobber på kvelden (for eksempel fra kl. 18-21), fordi hun har ytterligere arbeidsoppgaver hun må få gjort, men blir avbrutt kl. 19-19.45-, fordi hun må amme før barnet skal legge seg (arbeidstid), vil dette være å regne som ammefri og utgjør derfor arbeidstid som vil kunne generere både mertid og eventuell overtid. I dette tilfellet skal hun imidlertid kun føre 45 minutter.

Vi anbefaler at dere kaller den ansatte inn til en samtale, hvor dere er tydelig på at det ikke er slik at man automatisk kan føre en time ammefri i løpet av dagen uansett om hun ammer i løpet av arbeidstiden eller ikke, men at dette skal benyttes når man faktisk ammer i arbeidstiden, eller reduserer arbeidstiden for å amme. Dere bør være tydelige på at dere ønsker å tilrettelegge for dette, men at det er en forutsetning at ammepausen enten skjer i løpet av arbeidstiden, eller som redusert arbeidstid på starten eller slutten av avtalt arbeidstid. Selve ammingen må altså skje innenfor det som er å regne som arbeidstid.

Besvart av: Advokatfullmektig Margrete Fivelstad og advokat Christine F. Jacobs.