Informasjonskrav etter åpenhetsloven: Kan vi la være å svare en kranglete kunde?

Spørsmål: Vi har et spørsmål om åpenhetsloven. En kunde vi tidligere har hatt flere konflikter med, har sendt oss to e-poster med spørsmål om arbeidsforholdene her hos oss og hos to av leverandørene våre i Kina. Det er flere måneder siden kundeforholdet er avsluttet, og vi ser ingen grunn til at de skal be oss om denne informasjonen.

Må vi svare, og kan vi eventuelt bare skrive at vi ikke ser noen grunn til å svare siden kundeforholdet er avsluttet?

Svar fra advokatene:

Hei! Takk for et aktuelt og viktig spørsmål.

Informasjonsplikten er én av tre grunnplikter etter åpenhetsloven og gir enhver rett til informasjon fra selskaper som er omfattet av loven. Informasjonskravet kan knytte seg til generell informasjon eller en særskilt vare eller tjeneste, men fellesnevneren er at informasjonen må knytte seg til «grunnleggende menneskerettigheter» eller «anstendige arbeidsforhold» hos dere eller i leverandørkjeden deres. Om dere har tariffavtale, benytter innleid personell eller har ansatte i deltidsstillinger, er typiske eksempler på forhold som faller utenfor informasjonsplikten. 

Det er snevre unntak fra informasjonsplikten, men disse knytter seg til informasjonskravets innhold og ikke til hvem som søker informasjon. Loven gir «enhver» rett til å kreve informasjon, og rettigheten er uavhengig av formålet med informasjonskravet. Plikten til å besvare informasjonskrav er altså den samme, uavhengig av om informasjonssøker er kunde, tidligere (kranglete) kunde, en konkurrent, journalist, privatperson eller representant for en organisasjon.

Svarfristen for informasjonskrav er som hovedregel tre uker. Hvis det tar tid å utarbeide et svar, for eksempel fordi dere må foreta nærmere undersøkelser, kan fristen unntaksvis være to måneder. I slike tilfeller må dere imidlertid melde ifra innen tre uker om at svar først kan ventes innen tomånedersfristen.

Brudd på informasjonsplikten kan resultere i bøter fra Forbrukertilsynet. I et vedtak fra Forbrukertilsynet i fjor høst, ble det ilagt kroner 450.000,- i bot for to brudd på informasjonsplikten. Ett av bruddene gjaldt et informasjonskrav fra skoleelever, som skulle benytte informasjonen i et skoleprosjekt. Selskapet svarte at de dessverre ikke kunne prioritere slike henvendelser, men dette anså altså Forbrukertilsynet som et klart brudd på informasjonsplikten. For ordens skyld opplyses det om at vedtaket er påklaget til Markedsrådet.

Oppsummert kan dere ikke avvise forespørselen fordi kundeforholdet er avsluttet eller dere tidligere har hatt problemer med kunden.

Loven spesifiserer fire grunner for å avslå et informasjonskrav:

1. Kravet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for identifisering
2. Kravet er åpenbart urimelig
3. Informasjonen gjelder personlige forhold
4. Informasjonen gjelder forretningshemmeligheter

Det er viktig å huske at åpenhetsloven er ment å fremme åpenhet og ansvar i næringslivet, uavhengig av kundeforhold. Dere bør derfor svare på forespørselen på en profesjonell og informativ måte, i tråd med lovens intensjoner.

Kort om åpenhetsloven: Åpenhetsloven skal bidra til at bedrifter respekterer menneskerettigheter og at de sørger for anstendige arbeidsforhold. Og den skal sikre offentligheten informasjon om at de faktisk gjør det.

Loven som trådte i juli 2022, pålegger virksomhetene både en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som det skal gjøres rede for i en rapport som skal legges fram offentlig.

Loven gjelder for større virksomheter som hører hjemme i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Og den gjelder for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge. Med større virksomheter menes blant annet virksomheter med salgsinntekter på 70 millioner kroner eller mer og som har minst 50 ansatte.

NB: Neste uke arrangerer Advokatfirmaet Føyen et gratis seminar om åpenhetsloven. Mer informasjon om dette seminaret finner du her.