Tilknytningsformer i arbeidslivet – grensen mellom frilans og fast ansatt

Spørsmål: Hei. Jeg jobber som danser/skuespiller. Jeg tar sporadiske oppdrag for ulike kulturaktører og er vel det man typisk omtaler som en «frilanser».

I tillegg har jeg, over en periode på ca. 10 år, hatt en noenlunde stabil inntekt som følge av en oppdragsavtale med en aktør som regelmessig setter opp forestillinger der det er behov for dansere. Ca. 2/3 av min inntekt kommer fra denne oppdragsgiveren.

Jeg har lenge tenkt på at jeg bør skaffe meg fast jobb innenfor noe annet enn dans, ettersom det er en stor usikkerhet knyttet til det å være frilanser, særlig økonomisk. Oppdragsavtalen jeg har med denne faste oppdragsgiveren er tidsavgrenset og jeg vet ikke om den vil bli forlenget, selv om den har blitt det de tre siste gangene.

For kort tid siden ble jeg gjort oppmerksom på at jeg kanskje kan ha krav på fast ansettelse hos denne oppdragsgiveren. Stemmer dette?

 ---

Svar: Hei og takk for interessant og dagsaktuelt spørsmål. Det har de siste årene versert en rekke rettssaker for norske domstoler som omhandler grensedragningen mellom oppdragstaker og arbeidstaker. I 2024 kom det også en presisering i arbeidsmiljøloven § 1-8 som er ment å tydeliggjøre denne grensedragning. 

Definisjonen av en arbeidstaker er nå som følger:

«Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll».

Ytterligere vurderingsmomentene som vil tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold er:

• at arbeidstakeren ikke kan bruke medhjelpere for egen regning,
• at arbeidsgiveren stiller til rådighet lokaler, utstyr eller andre hjelpemidler
• at arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet,
• at tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter og er oppsigelig med bestemte frister, og
• at det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver.

Det er altså en rekke momenter som må vurderes og vi har begrenset innsikt i din situasjon. Det er derfor vanskelig å svare konkret på om du skulle vært fast ansatt. Vi kan likevel komme med noen generelle bemerkninger. Vi håper det gjør det enklere for deg å forstå din egen situasjon.

Det finnes en nyere avgjørelse fra lagmannsretten der de faktiske forholdene minner veldig om din situasjon. Saken gjaldt en sanger, som siden 2007 hadde vært tilknyttet det samme koret gjennom tidsbegrensede oppdragsavtaler. Sangeren påtok seg også andre oppdrag ved siden av. Inntektene fra koret utgjorde ca. én fjerdedel av sangerens inntekter, mens de øvrige inntektene kom fra andre oppdrag.

Lagmannsretten kom til at sangeren var oppdragstaker – ikke arbeidstaker. Det var i saken særlig to momenter som var avgjørende for konklusjonen. For det første hadde sangeren stor grad av frihet til å velge om hen ville påta seg oppdrag, mens koret hadde en forpliktelse til å tilby sangeren oppdrag. Dette innebar en ubalanse i avtaleforholdet i sangerens favør. I arbeidsforhold er det gjerne arbeidstakeren som skal innrette seg etter arbeidsgiverens pålegg, og ikke motsatt. Retten mente sangerens situasjon derfor skilte seg klart fra det avhengighets- og underordningsforhold som en arbeidstaker normalt er underlagt.

For det andre mente retten at sangeren hadde stor innflytelse over korets virksomhet og organisering, herunder sine egne betingelser. Sangeren hadde derfor ikke det samme behovet for arbeidsmiljølovens vern. Det at tilknytningsforholdet mellom sangeren og koret hadde vært stabilt over lang tid, mente retten trakk i retning av et arbeidsforhold. Dette var likevel ikke avgjørende.

Gjennomgående har det stor betydning for domstolenes vurdering hvorvidt det foreligger et særskilt behov for vern i tilknytningsforholdet mellom partene. Spørsmålet du bør stille deg er derfor om avtalen mellom deg og aktøren er balansert/ubalansert når det gjelder fleksibilitet, ansvar og betingelser, og om du har en posisjon overfor denne aktøren som gjør at du har et reelt behov for de vernereglene som fremgår av arbeidsmiljøloven.

Besvart av: Advokat Preben H. Mo og advokatfullmektig Mia Nøkleby.