3500 mister retten til dagpenger

Regjeringen begrunner innstrammingsforslaget med et ønske om «å styrke arbeidslinjen ved å målrette dagpengeordningen mot personer som har en nær arbeidslivstilknytning og som nylig har hatt inntektsbortfall som følge av arbeidsløshet.»

I dag kan arbeidsledige velge mellom å legge til grunn det siste årets inntekt eller de tre siste årene når de søker dagpenger.

I statsbudsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen imidlertid å avvikle opptjeningsperioden på tre år. Det vil føre til at 3500 personer som i dag ville hatt rett på dagpenger ikke lenger vil oppfylle minstekravet neste år, skriver Dagsavisen.

– Kan føre til at færre kommer i jobb

En som tror innstrammingen kan slå helt feil ut er seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

– Dette kan føre til at færre kommer i jobb, og at det tar lengre tid før folk kommer i arbeid fordi de presses over på ordninger lenger borte fra arbeidsmarkedet, sier han til Dagsavisen.

Innsparinger kan gi økte kostnader

Røed vedgir at økonomiske incentiver noen ganger kan få folk raskere i arbeid, men forskeren tror ikke regjeringens forslag er en god idé likevel.

Når det ikke handler om å redusere dagpengeytelsene litt for mange, men å fjerne retten til dagpenger for en del mennesker, tror Røed at disse vil dukke opp igjen i en annen Nav-kø.

– Det er fare for at mange av disse vil søke en annen type stønad, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger, sier han.

Ved å stramme inn på retten til dagpengen ser regjeringen for seg å spare 700 millioner kroner i løpet av de neste tre årene.

Konsekvensen kan bli ingen innsparing i det hele tatt, eller i verste fall en høyere kostnad for samfunnet, tror Røed.

Tror på gode jobbmuligheter

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er ikke bekymret for dem som ikke lenger vil kvalifisere til dagpenger. Hun mener det vil være snakk om friske, arbeidsføre mennesker med gode muligheter til å få seg jobb.

– Hvor mange dette vil berøre kommer an på hvordan folk tilpasser seg. Vi mener det ikke er en selvfølge at de som har hatt ustabile inntekter langt tilbake i tid, skal kompenseres for inntektsbortfall, uttaler Hauglie i et skriftlig svar til Dagsavisen.

– Jo mer folk jobber, jo færre vil dette angå, legger hun til.

Vil ramme de som har tjent minst

Arbeiderpartiets Hadia Tajik er uenig i at dagpengekutt får flere i jobb. Hun påpeker også at det er de dagpengemottakerne som har tjent minst, og som trenger tre år på å «samle opp» nok inntekt til å få rett til dagpenger, som rammes.

– Det virker å være en underliggende tanke fra regjeringen at disse personene med lav inntekt over lengre tid, som typisk er deltidsarbeidende kvinner og eller unge menn på midlertidige kontrakter, kunne ha jobbet, men heller spekulerer i å velge dagpenger enn å være i jobb. Vi er ikke enige i dette. Enten er det ikke jobber til disse menneskene eller så mangler de kompetanse til dagens arbeidsmarked, sier hun til Dagsavisen.