Aktuelt
Profitt på sosiale utfordringer: Problem eller løsning?
Sosiale entreprenører er med på å løse store utfordringer i det norske samfunnet, og offentlig sektor bør derfor ønske et samarbeid med disse virksomhetene velkommen, skriver Michelle Jensen og Tobias Studer Andersson.
Michelle Jensen er seniorkonsulent i Sopra Steria. Tobias Studer Andersson er Consulting Senior Manager og ansvarlig for Sopra Sterias pro bono-samarbeid med Ferd Sosiale Entreprenører.
SYNSPUNKT
Den norske velferdsstaten har kontinuerlige utfordringer som integrering, arbeidsledighet, et belastet helsevesen og frafall i skolen. Det finnes mange gode offentlige tiltak for å møte disse.
I tillegg har vi sosiale entreprenører – innovative bedrifter som vil ønsker å være med å løse disse utfordringene ved å samtidig tjene penger på det.
Bør dette ønskes velkommen i norsk næringsliv? Ja, mener vi.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner snakker om den doble bunnlinjen. Det betyr å drive en bedrift som måler både sosiale og økonomiske resultater.
Ofte kalles disse selskapene sosiale entreprenører. Selskaper som med utgangspunkt i et sosialt problem eller en samfunnsutfordring finner en løsning og bygger en bedrift rundt denne løsningen. Selv om hovedmålene deres er sosiale, vil selskapets evne til å fortsette å levere disse løsningene være avhengig av økonomisk levedyktighet. Det oppnår de ved å selge tjenester og produkter.
De kan blant annet drive virksomheter som jobber med å redusere ensomhet blant eldre. De kan også skape arbeid for folk som faller utenfor arbeidslivet av ulike årsaker, som for eksempel ved autisme eller kriminalitet.
La det være mulig å ha bedriften som levebrød, samtidig som det bidras til å løse en sosial utfordring
Debatter og engasjement om feltet sosialt entreprenørskap har lenge vært knyttet til om disse aktørene bør motta offentlig støtte eller ikke. Dette er fordi de på den ene siden kan anses som kommersielle bedrifter, mens de på den andre siden kan fremstå som ideelle organisasjoner uten mål om et positivt regnskap.
De er ofte blitt betraktet som ulver i fåreklær, da denne måten å løse samfunnsproblem på kan oppfattes som et profittmål pakket inn i et altruistisk papir. Denne oppfatningen bør endres.
Vi mener at det er forsvarlig at en bedrift kan oppnå sosiale og økonomiske mål samtidig. Det finnes områder der det offentlige ikke har funnet gode løsninger, og de rent kommersielle aktørene ikke har satset fordi lønnsomheten er for lav. Dette gapet kan fylles av de sosiale entreprenørene.
Blant de sosiale entreprenørene har vi bedrifter som startes for å hjelpe ungdom som har falt utenfor skole og jobb med å komme tilbake. Andre tilbyr jobb for tidligere rusavhengige, eller aktivitetstjenester for personer med demens. Det gis muligheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som ellers blir diskriminert i arbeidslivet.
I tillegg til de gode løsningene de sosiale entreprenørene tilbyr, skapes det også flere arbeidsplasser. De ser innovative og kostnadseffektive løsninger i situasjoner der andre kun ser utfordringer. De handler raskt og smidig, og kan bidra til å utfordre de offentlige tilbudene til å bli enda bedre. Motivasjonen er oftest idealistisk, og de bruker forretningsmessige midler til å nå målet om å hjelpe. Deres effekt bør måles i hvor mye sosial endring de skaper, ikke knebles gjennom frykt for grumsete intensjoner.
La oss heller snakke om hvordan vi gjennom både offentlige tiltak og privat næringsliv best kan løse velferdsutfordringer. La det være mulig å ha bedriften som levebrød, samtidig som det bidras til å løse en sosial utfordring. Ikke la det offentlige ta monopol på å hjelpe mennesker. La ikke debatten om disse bedriftene reduseres til et fokus på hvorvidt de tjener penger eller ikke. Noen vil tjene penger, noen vil gå i null og de aller fleste vil faktisk gå i minus. De utgjør et uvurderlig tillegg til de offentlige tilbudene som i dag eksisterer.
Disse bedriftenes inntog i norsk næringsliv er ikke et problem, de representerer en del av løsningen.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
