Aktuelt

Økonomiprofessor vil ha lavere arbeidsgiveravgift for unge

En ungdomsrabatt i arbeidsgiveravgiften kan få flere unge i arbeid, mener professor Katrine V. Løken og viser til erfaringer fra Sverige. Men politikere er skeptiske til om dette er veien å gå for å bekjempe ungt utenforskap.

Publisert Sist oppdatert

Det haster med tiltak for å få flere unge i jobb, mener Katrine V. Løken, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Et tiltak hun har tro på, er ulik arbeidsgiveravgift for ulike aldersgrupper.

Tanken er ikke ny. Tidligere har Norge hatt lavere arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere. Nå mener Løken det kan være de unges tur til å dra nytte av dette virkemiddelet.

Kutt ga resultater i Sverige

I en kronikk i Dagens Næringsliv har NHH-professoren tatt til orde for å gjøre som svenskene. Der kuttet de arbeidsgiveravgiften for alle mellom 19 og 26 år til det halve i løpet av to år.

Resultatet var økt sysselsetting blant unge, forteller Løken. Hun viser til en fersk studie fra Centre for Economic Policy Research (CEPR), som forsker på økonomisk politikk i Europa.

– Dette tror jeg kan være en god idé også i Norge. En slik nedsatt arbeidsgiveravgift bør være uavhengig av bransje, og gjelde både faglærte og ufaglærte. Den kan omfatte alle opp til 30 år, mener Løken.

«Kuttene førte til en kraftig økning i sysselsettingen blant unge.»
Professor Katrine V. Løken, NHH

Innpå tre prosent lavere ledighet

Svenskenes avgiftskutt startet i 2007 med en reduksjon fra 31,4 prosent til 21,3 prosent og fortsatte med et kutt til 15,5 prosent i 2009. Endringene gjaldt både nyansatte og de som allerede var i jobb.

Hensikten var å gjøre unge mer attraktive på arbeidsmarkedet. Og det fungerte. Ledigheten blant målgruppen gikk ned med mellom to og tre prosent, ifølge studien fra CEPR.

– Kuttene førte til en kraftig økning i sysselsettingen blant unge, uten at det førte til noen negativ endring for andre aldersgrupper, sier Katrine V. Løken.

Alder i stedet for geografi

Løken minner om at vi i Norge allerede har en differensiert arbeidsgiveravgift gjennom de lavere satsene i distriktene. Men dette har hatt liten effekt på sysselsettingen, ifølge økonomiprofessoren.

Hun foreslår derfor å fjerne den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften og heller bruke pengene på en aldersdifferensiert arbeidsgiveravgift.

– Alternativt kan man kombinere ulike avgifter etter geografi og alder, hvis sysselsettingen er lavere blant unge i noen områder. Men det burde da baseres på alderssammensetningen i arbeidsstyrken, ikke på hvor den befinner seg.

Avviklet i Sverige

Reformen i Sverige var omstridt. Kritikerne mente den var en svært kostbar og ineffektiv milliardreform, som ikke fikk nok folk i arbeid.

CEPR-studien påpeker at viktigste årsak til den reduserte ledigheten var at flere ble værende i jobben de allerede hadde – og ikke at nye kom inn i arbeid.

Den politiske opposisjonen anså reformen som en dyr gavepakke fra staten til arbeidsgiverne. Etter regjeringsskiftet i 2014 ble ordningen avviklet.

Norske politikere er skeptiske

Ideen om en særskilt ungdomsrabatt i arbeidsgiveravgiften får laber respons blant ledende velferdspolitikere på Stortinget.

– Dette er interessant, og jeg er åpen for å se mer på det. Men jeg går inn i det med skepsis, for dette er en ganske kostbar overføring fra staten til arbeidsgiverne, sier Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik, som er første nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Hun påpeker at arbeidsgiveravgiften har stor betydning som inntekt til fellesskapet.

– Jeg er mer motivert for målrettede tiltak som for eksempel flere lærlingplasser, og at unge blir prioritert hos Nav når det gjelder bruk av lønnstilskudd, sier Tajik.

Heller utdanning og kvalifisering

Leder av Høyres fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen, Heidi Nordby Lunde, er entydig skeptisk.

Hun forteller at partiet allerede har diskutert og utvekslet erfaringer med svenske kolleger om ungdomsrabatten de hadde. Svaret fra dem var at pengene kunne brukes på en mer hensiktsmessig måte.

– De vi ofte snakker om er de mellom 18 og 29 år, og mange av disse er innvandrere som har kommet gjennom familiegjenforening eller som flyktninger. For dem er det ikke gitt at lavere arbeidsgiveravgift vil gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet, sier Lunde.

Høyre-politikeren mener språkopplæring, utdanning, arbeidskvalifiseringstiltak og lønnstilskudd vil være riktigere satsinger.

«Ordningen hadde liten effekt på utsatte grupper.»
Seniorforsker Knut Røed, Frischsenteret

Dyrt og lite treffsikkert

Også seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret er skeptisk til nedsatt arbeidsgiveravgift som virkemiddel for å få flere unge i arbeid.

Noen år tilbake evaluerte han ordningen med nedsatt arbeidsgiveravgift for eldre. Konklusjonen var at seniorrabatten hadde liten effekt når det gjaldt eldres mulighet til å få jobb, og ordningen ble etter hvert avviklet.

Røed har sett på forskningen og erfaringene fra svenskenes ungdomsrabatt. Riktignok økte sysselsettingen med to-tre prosent, men det var til en ekstremt høy pris og med liten treffsikkerhet, mener han.

Liten effekt for utsatte grupper

– Man regnet på dette og så at dersom pengene hadde blitt brukt til å ansette folk på vanlig måte med vanlig lønn, ville man fått fire ganger flere ansatte, forteller Knut Røed.

– Dessuten hadde ordningen liten effekt på utsatte grupper som innvandrere og de som tidligere hadde vært lenge uten arbeid.

Røed er ikke prinsipielt imot å dreie arbeidsgiveravgiften slik at man har ulike satser for ulike grupper. Men for unge anbefaler han andre tiltak.

– For de som sliter mest vil ordninger som kombinerer trygd og arbeid kunne være en god løsning, mener han.

Powered by Labrador CMS