Store inntektsforskjeller blant norskfødte med innvandrerforeldre

Ved inngangen til 2017 var det 160 000 personer i Norge som var født her i landet, med foreldre som var innvandrere. Det utgjorde tre prosent av befolkningen, men denne andelen forventes å øke betydelig i årene som kommer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er betydelige inntektsforskjeller mellom ulike grupper norskfødte med innvandrerbakgrunn, viser en ny analyse fra SSB. Ettersom de fleste i denne gruppen fremdeles er relativt unge og ennå ikke har nådd yrkesaktiv alder, har SSB avgrenset seg til å se på dem som i 2016 var i aldersgruppen 30–39 år.

Høy inntekt for barn av indere

Det generelle inntektsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre i 30-årene ligger noe under inntektsnivået til jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Noen grupper har imidlertid høyere inntekt enn nordmenn uten innvandrerbakgrunn.

Når man ser på landene flest unge mellom 30 og 39 år har sin bakgrunn fra, er det de fra India og Sri Lanka som kommer høyest på inntektsstigen.

Medianinntekten til norskfødte med indisk bakgrunn var for eksempel 553 000 kroner i 2016. Det var 13 prosent høyere enn for dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn, og hele 22 prosent over nivået til andre unge med innvandrerforeldre.

Også unge med foreldre fra Sri Lanka, Polen og Vietnam har inntekter som ligger over nivået til dem uten innvandrerbakgrunn, viser SSBs analyse.

Lav inntekt for barn av chilenere

I den andre enden av lønnsskalaen finner vi har unge født i Norge med foreldre fra Chile. Medianinntekten for denne gruppen utgjorde bare 371 000 kroner i 2016, det vil si 24 prosent under inntektsnivået til dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn.

Også norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia og Marokko hadde et inntektsnivå som var klart lavere enn både andre norskfødte med innvandrerforeldre og dem uten innvandrerbakgrunn.

Stor forskjell blant kvinner

Det er spesielt store forskjeller for kvinner når det gjelder hvor mye ulike grupper av norskfødte med innvandrerforeldre tjener på inntektsgivende arbeid.

Norskfødte kvinner som har foreldre fra India, utmerker seg med å ha svært høye lønns- og næringsinntekter. Median yrkesinntekt for disse kvinnene var på 420 000 kroner i 2016. Disse kvinnene tjener dermed 16 prosent mer enn kvinner i samme aldersgruppe som ikke har innvandrerbakgrunn, og nær 42 prosent mer enn andre norskfødte kvinner med innvandrerforeldre.

Også norskfødte kvinner med bakgrunn fra Sri Lanka og Vietnam har gjennomgående høye yrkesinntekter, og de tjener klart mer enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.

Kvinner med tyrkisk bakgrunn tjener lite

Blant norskfødte kvinner med lave yrkesinntekter, skiller de med bakgrunn fra Tyrkia seg ut. Disse kvinnene tjente bare 184 000 kroner i 2016. Det betyr at deres medianinntekt ligger på vel 60 prosent av nivået til alle norskfødte kvinner med innvandrerforeldre, viser SSBs tall.

Også norskfødte kvinner med bakgrunn fra Makedonia, Pakistan, Chile og Marokko har klart lavere yrkesinntekter enn andre norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn.

Det lave inntektsnivået til norskfødte kvinner med tyrkisk bakgrunn skyldes for en stor del at mange står helt utenfor arbeidslivet. Nesten hver tredje norskfødte kvinne i 30-årene med foreldre fra Tyrkia var uten oppgitt yrkesinntekt på selvangivelsen i 2016. Dette gjelder også en relativt stor andel kvinner med bakgrunn fra Makedonia og Pakistan.

Samlet sett hadde norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i 2016 en årlig yrkesinntekt som lå 66 000 kroner under nivået til kvinner uten innvandrerbakgrunn.

For mange er trygd viktig inntektskilde

For personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, er inntekter i form av trygder og stønader viktige. Den viktigste stønaden er ytelser fra folketrygden, som for eksempel omfatter helserelaterte stønader som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Det er omtrent ingen forskjell mellom norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og kvinner uten innvandrerbakgrunn når det gjelder andelen som mottar en folketrygdytelse. For begge gjaldt dette 15 prosent i 2016. Derimot er det betydelige forskjeller innad i gruppen, avhengig av hvilken landbakgrunn kvinnene har.

Blant norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia er det relativt sett flest som mottar ytelser fra folketrygden. Nesten hver tredje kvinne i aldersgruppen 30–39 år med tyrkisk bakgrunn mottok en slik ytelse i 2016. Det er spesielt mange i denne gruppen som mottar arbeidsavklaringspenger, nærmere 17 prosent i 2016.

Det er også en stor andel blant norskfødte kvinner med bakgrunn fra Marokko som mottar ytelser fra folketrygden.

Situasjonen er helt annerledes for en del andre grupper. Blant norskfødte kvinner med foreldre fra Vietnam er det knapt noen som mottar en ytelse fra folketrygden. I 2016 var andelen beskjedne 4 prosent.

Andelen er også svært liten – og under nivået for kvinner uten innvandrerbakgrunn – for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre fra Filippinene, India, Polen og Sri Lanka.

Store forskjeller også blant mennene

Også blant norskfødte menn med innvandrerforeldre er det til dels betydelige forskjeller i hvor mange som mottar ytelser fra folketrygden, viser SSBs analyse av inntektene til norskfødte med innvandrerbakgrunn.

Mens nærmere én av fem menn med innvandrerforeldre fra Marokko og Tyrkia mottok en slik stønad i 2016, var det knapt nok noen (3 prosent) av jevnaldrende menn med bakgrunn fra Filippinene som gjorde dette.

Det er også få som mottar stønader fra folketrygden blant dem som har bakgrunn fra Danmark, Vietnam og India. For alle disse gjelder det at andelen mottakere var klart mindre enn for jevnaldrende menn uten innvandrerbakgrunn.

Menn med pakistanskfødte foreldre, den største enkeltgruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre, mottar relativt sett noe oftere ytelser fra folketrygden enn andre norskfødte med innvandrerforeldre i 2016.

Velferd + DP

Magasinet Velferd er en del av Dagens Perspektiv.

---