Samfunn
Spennende forslag om sykelønn
Det er bra at sysselsettingsutvalget vil gi arbeidsgivere større insentiver til å få ned langtidsfraværet, mener stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H).
– Sysselsettingsutvalget kommer med mange interessante forslag, sier stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde. Hun er spent på hvordan utvalgets forslag om endringer i sykelønnsordningen vil bli mottatt.
Lunde er nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité og har lenge vært en markant talskvinne for endringer i sykelønnsordningen. Hun har imidlertid ikke fått gjennomslag for sitt syn i Høyre. Hennes forslag til sykelønnskutt har blant annet blitt avvist av Høyre-leder og statsminister Erna Solberg.
Les også: Foreslår store endringer i sykepengeordningen
Endring i arbeidsgiveransvar
Sysselsettingsutvalgets forslag til endringer i sykelønnsordningen innebærer blant annet at man kan være sykmeldt inntil 18 måneder – dersom man benytter gradert sykemelding. Samtidig vil utvalget redusere kompensasjonsgraden til 80 prosent etter seks måneder fulltids sykemelding.
Utvalget vil delvis forskyve arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttidsfravær til langtidsfravær. Forslaget innebærer at perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgiftene, forkortes fra 16 til 7 dager. I resten av sykefraværet skal arbeidsgiver dekke 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger, og deretter anslagsvis 25 prosent av sykepenger ut over dette.
Maksimalt gir dette en egenandel for arbeidsgivere på 17,5 prosent ved 100 prosent sykmelding.
Les også: Hadia Tajik: – Nei til endring i sykelønna
– Mer rettferdig
– Det er veldig bra at utvalget kommer med forslag som kan gi arbeidsgiver sterkere insentiver til innsats mot langtidsfravær. Med utvalgets forslag kan det bli en mer rettferdig ordning for dem som trenger lenger til rehabilitering etter sykdom, sier Lunde.
– Når jeg har tatt til orde for endringer i sykelønnsordningen er det fordi jeg har vært opptatt av urettferdigheten i et system der man får hundre prosent sykelønn i et år og bare to tredeler etter det, tilføyer hun.
Det er viktig å finne måter som gjør det lettere å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt.
Usikker på AAP-forslag
Høyre-politikeren er litt tvilende til sysselsettingsutvalgets forslag om å redusere satsene for arbeidsavklaringspenger til unge.
– Jeg forstår utvalgets intensjon, men jeg er usikker på om det de foreslår, er det riktige. Det er viktig at systemene ikke blir for byråkratiske, sier hun.
Lunde mener samtidig at utvalget peker på viktige utfordringer:
– Det er et viktig poeng at unge på arbeidsavklaringspenger kan ha en høyere inntekt enn andre jevnaldrende. Derfor kan det være interessant, som utvalget foreslår, å vurdere forskjellige ytelser avhengige av om man bor hjemme eller ikke.
Endring i uføretrygd
Utvalgets forslag til en mer aktivitetsbasert uføretrygd, mener Lunde er spennende.
– Det er viktig å finne måter som gjør det lettere å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. Men utvalgets forslag om innføring av helsejustert lønn vil kreve veldig mye av arbeidsevnevurderinger, påpeker hun.
Lunde har merket seg at utvalget også tar til orde for mer bruk av lønnstilskudd. Hun påpeker at regjeringen har økt bruken av lønnstilskudd, men er usikker på utvalgets forslag om tidsbegrenset lønnstilskudd.
– Det er ikke sikkert det er riktig å gjøre det tidsbegrenset. Lønnstilskudd skal kompensere for redusert arbeidsevne, og den vil ofte være varig.
I likhet med utvalget, mener Lunde at det kan være fornuftig å innføre reformer gradvis, slik at man kan høste erfaringer. Hun har forståelse for forslaget om å begynne med de unge, men har forbehold også på dette punktet.
– Det kan være gode grunner til å starte med de unge, men man må ikke risikere at det fører til at de mellom 35 og 55 år skyves lenger vekk fra arbeidslivet, sier hun.
