Analyse

Mandag formiddag – omtrent en halv time etter at skatteutvalgsleder Ragnar Torvik hadde startet sin fremleggelse av utvalgets forslag – kunne nettavisene fortelle at Aps finanspolitiske talsperson sa bastant nei til økt matmoms.

Analyse: Skatteforslagene lever

En mulig konsekvens av skatteutvalgets innstilling er at tidenes skatte­økningsregjering ender med å foreslå lettelser i skatte- og avgiftstrykket. Brede kompromisser i Stortinget smøres ofte med penger.

Publisert Sist oppdatert

­Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

Analyse. Tilsynelatende gjentok historien seg mandag formiddag: Et skatteutvalg legger frem et upopulært forslag som blir parkert av finansministeren og/eller stortingsflertallet samme dag som det blir presentert. I skatte- og avgiftspolitikken er det en hel bøling av hellige kuer.

Selv SVs finansminister Kristin Halvorsen bøyde seg i sin tid for det hun oppfattet som en politisk tyngdelov.

Da hun avviste et forslag om å skrote tax-free ordningen med begrunnelsen at hun «ikke ønsket å være festbrems», var det fordi hun så på det som usannsynlig at Ap og Sp ville være med henne på å avvikle ordningen. Hun valgte sine politiske kamper, og ville ikke ofre noe popularitet på en sak som hun uansett ville tape.

Etter den tid har samme mekanisme ført til at forslag om å innføre boligskatt, kjøttavgift og grunnrenteskatt på havbruk er blitt skutt ned i det øyeblikket de er blitt lansert. Én grunn til at lakseskatten kom så overraskende denne høsten, er at regjeringen ikke ville gi motstanderne av skatten tid til å skyte ned forslaget.

Torpederte skatteutvalgets arbeid

Mandag formiddag – omtrent en halv time etter at skatteutvalgsleder Ragnar Torvik hadde startet sin fremleggelse av utvalgets forslag – kunne nettavisene fortelle at Aps finanspolitiske talsperson sa bastant nei til økt matmoms. Dermed så det ut til at han torpederte mye av skatteutvalgets arbeid. Det er vanskelig å gi store lettelser i skatten på arbeid, om man ikke øker noen andre skatter eller avgifter.

Det som ikke kom så tydelig frem mandag, var at både finanspolitiker Eigil Knutsen, og andre representanter for regjeringspartiene la til ordet «nå». I dagens situasjon er det uaktuelt å øke matmomsen, men om noen år kan det være mulig. I hvert fall i teorien. Oppsummeringen av de siste dagenes kommentarer er at nesten alle partier er villige til å vurdere helheten i skatteutvalgets forslag. Ingen ting er skutt ned.

Vurderingene kommer til å ta tid. Forslagene fra skatteutvalget skal først på høring, så skal regjeringen bruke tid på å sende et forslag til Stortinget. Deretter skal stortingsrepresentantene gjennomføre høringer før diskusjonene starter. Ganske fort kan vi komme så nær stortingsvalget i 2025 at det ikke er mot igjen i partiene til å gjøre noe som helst.

40 millioner i skattelettelser

På den annen side er det slett ikke bare upopulære forslag som kommer fra skatteutvalget. Det foreslås skattelettelser for til sammen 40 milliarder kroner. De som er i jobb skal få et eget skattefradrag.

Det er for å styrke arbeidslinjen, og ble på mandag oppfattet som et tiltak for å gjøre det relativt verre for de som er uføre og syke. Vel så viktig er det at forslaget antagelig vil stimulere eldre mennesker til å stå lenger i jobb, og kanskje også å kombinere pensjon og arbeid i større grad enn i dag.

Partiene nær politikkens sentrum ønsker seg helt sikkert en slik skatteendring. Ingenting er viktigere for dem enn å øke sysselsettingen. De ser også at det er trekk ved dagens skattesystem som åpenbart er modne for endringer.

Taxfree-ordningen har ingen begrunnelse lenger. Dokumentavgiften er blitt urimelig høy samtidig som elbil-politikken og momsunntak gjør at skattegrunnlaget er smalere enn flertallet av politikerne ønsker at det skal være.

Selv en høyresideregjering ser at det i Norge er nødvendig å ta inn relativt mye skatt, og da er det en fordel å ha flest mulig og bredest mulige skatter og avgifter slik at små endringer kan gi relativt store proveny-virkninger.

Boligskatt, formueskatt og arveskatt

Spørsmålet er om det også er i ferd med å bli en tverrpolitisk modning rundt to av de spørsmålene som har vært aller mest betent i de siste tiårene. På et frokostmøte i regi av Civita tirsdag morgen sa professor Jarle Møen ved NHH at han nå oppfatter at det er større politiske forståelse for å innføre boligskatt enn det har vært tidligere. Møen har sittet i skatteutvalget sammen med blant andre skatteadvokaten Bettina Banoun som også deltok på frokostmøtet. Banoun sluttet seg til Møen i dette spørsmålet. Utenom politikken er det ikke lenger tvil om at det er riktig å legge en eller annen form for skatt på boliger.

Banoun er en del av et mindretall i skatteutvalget som vil gå adskillig lenger enn flertallet i å redusere formuesskatten.

Hun mener det er nødvendig for å stanse skatteflukt. Til Dagens Næringsliv sa hun onsdag at hun fortsatt «blir nedringt» av personer som vurderer å flytte fra Norge fordi de mener at formuesskatten og utbytteskatten totalt sett er for høy.

Noe av det mest spennende politisk er om Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter hvert kommer til at det er nødvendig å gjøre noe med formuesskatten, og om Høyre kan være villig til å gjeninnføre en form for arveskatt.

På begge sider av den politiske skillelinjen blir det et spørsmål om å sluke kameler, men det kan slett ikke utelukkes at de er villige til å gjøre det for å få et skattesystem som fungerer bedre. Et sannsynlig utfall vil i så fall være at Frp og Rødt (kanskje SV) holder fast i høyre- og venstresidens primærstandpunkter (henholdsvis nei til arveavgift og ja til formuesskatt).

Matmoms

Erfaringen tilsier at styringspartiene i skattepolitikken fint tåler kritikk fra hver sine ytterkanter. Flertallet av velgerne setter pris på et tverrpolitisk samarbeid som sikrer noenlunde forutsigbarhet om skatte- og avgiftspolitikken over flere stortingsperioder.

Enda mer politisk vanskelig blir det å innføre moms på alle varer og tjenester. Denne uken har det vært sterkest søkelys på hva som kan skje med matprisene, men det er andre momsfritatte grupper som har enda større lobbymakt enn matkundene. Mediebedriftene, reiselivsaktørene og elbil-forhandlerne er tre eksempler.

Det er spesielt i diskusjonen om full moms for alle at skatte- og avgiftslettelse vil bli spilt inn som en løsning. Da den første Stoltenberg-regjeringen innførte moms på tjenester i 2001, ble matmomsen satt ned. Regnestykkene viste at tjenestemomsen ville gi en milliard mindre i avgiftsinntekter enn det staten tapte på å redusere matmomsen. I gjennomsnitt skulle forbrukerne betale mindre enn før i merverdiavgift.

Politisk sett var reformen lite vellykket. Etter katastrofevalget i 2001 oppsummerte Stoltenberg blant annet med at Ap aldri igjen burde gjennomføre en momsreform i et valgår. Likevel er tankegangen fra den gangen fortsatt gyldig: Skatte- og avgiftsreformer må smøres med penger.

Skattekompromiss

Dersom Høyre og Ap/Sp tar mål av seg til å bli enige om et bredt skattekompromiss, er det høyst sannsynlig at de vil bli enige om prinsippene, men at de vil ha en gradvis innføring av de skattene og avgiftene som skal økes.

De kan eksempelvis gi lettelser i inntektsskatten umiddelbart, men bestemme at økte avgifter skal fases inn i løpet av en fireårs periode.

Dersom verdien av oljefondet fortsetter å stige, vil det ikke være vanskelig å gi avkall på skatte- og avgiftsinntekter i noen år. Spørsmålet for politikerne blir bare å finne et tidspunkt der den økte etterspørselen som følger av skattelettelser ikke fører til et så sterkt press i økonomien at renten går opp.

Det klarer de nok. Hvis det kan gjøre det lettere for dem å få til den skattereformen vi må anta flertallet fortsatt ønsker seg.

Powered by Labrador CMS