Analyse av Aslak Bonde: Strøm, strøm, strøm

­Alsak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

Analyse. Onsdag kveld gikk Arbeiderpartiets tradisjonelle Bratteli-seminar av stabelen. Det er til minne om tidligere statsminister Trygve Bratteli som i våre dager i størst grad blir assosiert med følgende forklaring på Aps suksess i de første tiårene etter 2. verdenskrig: «Vi forsto den tiden vi levde i, og ga svar folket trodde på».

Ingen over, ingen ved siden

Statsminister Jonas Gahr Støre gjentok sitatet da han sammen med Sveriges tidligere statsminister Stefan Løfven innledet til debatt, men han utdypet ikke. I dagens situasjon ville det ha vært umulig for ham å si at dagens Arbeiderparti leverer svar folk tror på. Misnøyen med partiets og regjeringens strømpolitikk er omfattende.

Det bekreftet også LOs nestleder, Steinar Krogstad. Han fortalte fra et møte med NHO der de hadde referert for hverandre svarene på holdningsundersøkelser som de hver for seg gjennomfører med jevne mellomrom. På spørsmålet om hvilket politisk tema folk er opptatt av, var svarene superklare:

«Strøm, strøm, strøm. Ingen over, ingen ved siden».

Det er liten tvil om årsakene til at Krogstad refererte fra undersøkelsen: LO krever at regjeringen tar strømspørsmålet på enda større alvor, og gir noen svar som folk tror på. Akkurat det samme kravet kommer fra Senterpartiet og fra store deler av Arbeiderpartiet. Fra før vet vi at det kommer fra de aller fleste opposisjonspartiene. Denne uken sluttet også Høyre seg til partiene som krever umiddelbar handling fra regjeringen. Forslaget fra det største opposisjonspartiet er at det blir en midlertidig støtteordning for bedriftene i første kvartal i år.

Tidligere på onsdagen var Jonas Gahr Støre i Stortingets spontanspørretime. Også der var strøm hovedtema og han ble blant mye annet konfrontert med et innlegg forfatteren Jan Kjærstad hadde i Aftenposten. Støre sa da at Kjærstad er hans favorittforfatter, og at det lange innlegget fortjente et bedre svar enn det han kunne gi på to minutter i Stortinget. Statsministeren sa at han allerede hadde begynt å tenke på hvordan han skulle svare Kjærstad i avisen.

Ingen i Stortinget hadde noen tro på at statsministeren vil svare noe nytt og annerledes i et forfatterinspirert avisinnlegg. Ingenting tyder på at han vil eller kan gå utover sine mest brukte talepunkter, og de dreier seg om «fjernlys og nærlys» og «kraft, nett og sparing» og «husk at det er krig».

For de som ikke har fulgt debatten tett: Statsministeren minner nå alltid om at det er Putins energikrig som er årsaken til de høye strømprisene. Han mener at det er like viktig å se langt fremover (fjernlys) som å se på den umiddelbare fremtiden. På lang sikt er svaret å bygge ut mer fornybar kraft, få større nettkapasitet og å få til mer energiøkonomisering. Regjeringen mener at den er godt på vei med å få til mye mer kraftproduksjon om noen år. For øvrig minner den om at Solberg-regjeringen ikke brukte ressurser på å utvikle havvind, og at det var daværende energiminister Tina Bru som stanset alle videre utbygging av vind på land.

Fastprismarkedet

Alle disse påstanden er det grunnlag for å problematisere, men på denne plass er temaet statsministerens og regjeringens standhaftighet. I de to første ukene av året har det riktignok skjedd noe nytt ved at regjeringen har bestemt seg for å sette ned et strømprisutvalg, og at Støre nå sier at han er åpen for å se på absolutt alle kortsiktige virkemidler – deriblant et toprissystem for strøm. Går man ham og regjeringen på klingen, virker det ikke som om åpenheten er reell. Absolutt alle tiltak som skisseres vil etter regjeringens mening enten være i strid med EU-forpliktelsene, eller de vil virke mot sin hensikt.

Kort sagt: regjeringen holder fast ved tenkningen om at markedet må få virke slik det har virket i flere tiår, og at jobben nå består i å kompensere. Først og fremst ved å gi mange titalls milliarder i strømstøtte til private husholdninger, deretter ved å få etablert et fastprismarked for bedriftenes strømavtaler.

Hittil er det ifølge Europower bare 127 av landets vel 200.000 bedrifter som har tegnet fastprisavtale. Fire selskaper tilbyr avtaler, men det er bare Statkraft og Lyse som faktisk har inngått avtaler med bedriftskunder. Frem til nå har avtalene vært for dårlige – sett med bedriftsledernes øyne. Prisen har vært for høy, og risikoavlastningen for liten. En fastprisavtale som innebærer at en bedrift kan ende opp med mye overskuddsstrøm som den selv må selge på spotmarkedet, er ikke en reell fastprisavtale.

Regjeringens svar på den foreløpig meget labre interessen er at fastprismarkedet er helt nytt. Etter hvert som strømselskapene begynner å konkurrere med hverandre, kommer avtalene til å bli bedre for næringslivet.

Det kan selvfølgelig hende, men sannsynligheten er ikke veldig stor. Bedriftsledere og kraftdirektører som følger med på politikken kan tenke seg frem til at regjeringen ikke vil klare å stå imot presset. Dersom det ikke blir tegnet veldig mange nye fastprisavtaler innen kort tid, vil regjeringen bli presset til å komme opp med en strømstøtteordning til bedriftene. Da kan kraftselskapene fortsette som før og bedrifter får statlig risikoavlastning i stedet for å ta den selv. I hvert fall vil det være et poeng for både bedriftsledere og kraftdirektører å vente. De kan lene seg tilbake å se om regjeringen gir etter.

Utholdende

Hører man på Støre og næringsminister Jan Christian Vestre er det null tegn på at de vil gi seg. De har vært ute en vinternatt før, og tror at de ved å være utholdende kan få bedriftene og kraftselskapene til å tenke nytt.

Kanskje lykkes de. Det er her det store spenningsmomentet i politikken ligger nå. Alle forstår at Støre og Vestre har utholdenhet, men har partiene deres og velgerne det? De to kan bli presset av sine egne til å fravike egen politikk. For Senterpartiet er det en lidelse at Støre gang på gang sier at det aller viktigste for ham er å stå opp for våre internasjonale forpliktelser. Mange av Senterpartiets tillitsvalgte hører «EU» når Støre sier «internasjonale forpliktelser». De oppfatter at deres eget parti er gissel i en regjering som ledes av en statsminister som setter hensynet til EU foran behovene til egen befolkning.

I LO og deler av arbeiderbevegelsen er det også ihuga EU-motstandere, men der er likevel hovedbekymringen annerledes. Det oppfattes at statsministeren gambler med arbeidsplasser. Selv om truslene fra i høst om konkursras har vist seg å være tomme, så kan det fortsatt komme uvanlig mange permitteringer og bedriftsnedleggelser i løpet av vinteren. Uansett om det er strømutgifter som er den reelle årsaken, så kan man være ganske sikker på at mediene vil fremstille det som om folk blir arbeidsløse på grunn av manglende tiltak mot høye strømpriser.

På den annen side: Hva skal LO, Ap-grasrota og Sp gjøre? Det står så dårlig til med regjeringen nå, at de ikke har råd til å lage for mye bråk internt. Dessuten kan de jo klamre seg til håpet om at strømprisene i sommer vil være normale igjen.

Det kan skje: Fortsatt mild vinter i Europa med mye vind, og fortsatt lav etterspørsel etter flytende gass kan bringe markedene tilbake dit de var. Da vil både regjeringen, Ap, Sp og LO si at de hadde evnen og viljen til å stå imot tidenes press. Støre-regjeringen kan få tilbake styringsautoriteten. Kanskje.