Arbeidsliv
Bredt flertall om pensjon på Stortinget: Nå må vi alle jobbe lenger
Er du født i 1964 eller senere, må du nå pent finne deg i å måtte jobbe lenger før du kan gå av med pensjon. Sju partier på Stortinget er enige om endringer i pensjonssystemet. «Historisk», kaller regjeringspartiene det.
– Dette er en historisk avtale hvor vi vil bruke drøyt 30 milliarder kroner årlig på å sikre bedre pensjoner til uføre og minstepensjonister, sier Tuva Moflag (Ap), som har vært saksordfører for saken i Stortinget.
Også arbeidsminister Tonje Brenna er svært fornøyd med å få på plass en tverrpolitisk avtale om endringer i pensjonssystemet. I et intervju med Dagens Perspektiv som ble gjort et par uker før avtalen var på plass, svarte hun følgende på et spørsmål om ikke regjeringen bør ta tydeligere grep for å få flere i jobb:
– Vi tar grep. Og vi tør. Til alle disse ekspertene som er enig i at folk må stå lenger i jobb: Vel, jeg har nettopp lagt fram en stortingsmelding som foreslår økt pensjonsalder i Norge. Det betyr at jeg må jobbe litt lenger enn foreldrene mine og barna mine må jobbe litt lenger enn meg, sier Brenna.
- LES MER | Hele intervjuet kan du lese i Dagens Perspektivs månedsmagasin, som kommer i neste uke.
- Tematikken vil også tas på Arbeids- og velferdskonferansen, som går av stabelen førstkommende torsdag. Der står «Fremtidens arbeidsliv» i fokus gjennom en hel dag. Saksordfører for det ferske pensjonsforliket, Tuva Moflag, vil også delta. Les mer og meld deg på her.
Pensjonsalderen økes med 1,5 mnd i året
Forliket som ble inngått på Stortinget torsdag ettermiddag innebærer at alle som er født i 1964 eller senere gradvis må jobbe noe lenger.
Dette gjøres ved å innføre en såkalt «normert pensjoneringsalder», der aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. Også den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon skal følge økningen i levealder.
Det betyr at pensjoneringsalderen økes med rundt 1,5 måned for hvert år – og med 1 år for hvert 10-år.
Altså: Hvis du er født i 1974 må du jobbe ett år lengre, til du blir 69 år, hvis du er født i 1984 to år lenger, mens de som er født i 1994 må jobbe tre år lenger enn dagens pensjonsalder på 67 år.
Videre innbærer forliket at uføre får en styrket trygdeordning, mens det også er enighet om et eget opplegg som tar hensyn til de såkalte «sliterne». Forliket innebærer at hele pensjonssystemet skal evalueres hvert 10. år (se tekstboks).
– Stortingsmeldingen vi leverte i desember får dermed bred støtte. Denne historiske politiske enigheten viser at vi kan samle solide flertall rundt løsninger som er bra for folk, og som kan stå over tid, sier Tonje Brenna og Tuva Moflag i en felles uttalelse.
Tre sa nei
Sju av ti parter på Stortinget er blitt enige om dette forliket. Kun Rødt, Frp og Pasientfokus står utenfor.
Det var ulike årsaker til at Rødt og Frp valgte å stå utenfor dette forliket.
– Vi kunne stilt oss bak mye av det som ligger i avtalen. Men en forutsetning for avtalen var å godta forslaget til økt pensjonsalder. Rødt kan ikke gå med på den automatiske økningen av pensjonsalderen, sier Mimir Kristjansson, stortingsrepresentant for Rødt.
For Frp var «for dårlige vilkår for minstepensjonistene» den viktigste årsaken til at de trakk seg fra forhandlingene. – Vi opplevde underveis i forhandlingene at det ikke var mulig å få gehør for å løfte minstepensjonen, sier nestleder i Fremskrittspartiet Hans Andreas Limi til NRK.
Partene er fornøyd
Partene i arbeidslivet, både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, er godt fornøyde med forliket som kom på plass torsdag ettermiddag:
– Norsk arbeidsliv trenger all den kompetanse og erfaring vi kan få. Derfor er jeg glad for at et bredt flertall på Stortinget i dag har samlet seg om et pensjonsforlik som styrker arbeidslinjen, sier Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten.
– LO har vært tydelig på at når pensjonsalderen økes, må sliterne sikres. Derfor er jeg veldig fornøyd med at regjeringen har sikret tverrpolitisk enighet om en sliterordning. For oss er dette en seier og vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
– Det er viktig for våre medlemmer at et stort flertall på Stortinget stiller seg bak dette forliket. Det gir forutsigbarhet og trygghet for arbeidstakerne. Pensjon er et viktig spørsmål for alle som er i jobb. Dagens pensjonsforlik bidrar til å avklare flere viktige spørsmål, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Det er bra at stortingsflertallet foreslår en skjermingsordning mot levealdersjustering i alderspensjonen til de som har vært uføre, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Vi er glade for at de politiske partiene nå har landet et bredt forlik rundt de viktige prinsippene i pensjonsmeldingen, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.
Hun sier til NTB at de vil gi regjeringen honnør for solid forarbeid.
– Når vi lever lenger, kan vi også jobbe lenger. Derfor må det alltid lønne seg å jobbe. Det er meningsfullt for mange å være i jobb, også sent i livet. Det at vi heier fram «stayerne» i arbeidslivet vil også bygge opp under gode velferdsordninger for dem som av ulike årsaker ikke er i stand til å jobbe, sier Melsom.