200.000 europeere til det norske arbeidsmarkedet

Det er i år 50 år siden de første spor av den moderne arbeidsinnvandringen kunne registreres i Norge.

I den anledning har Statistisk sentralbyrå publisert en artikkel om arbeidsinnvandring som fenomen.

Det samlede antall arbeidsinnvandringer i perioden 2004 til 2016 var nesten 240.000. Av dem var det bare 25.000 som ikke var fra Europa.

• LES OGSÅ: Sveits hyller innvandrerne britene vil kvitte seg med

Nesten 160.000 var fra EUs nye medlemsland. Det kom flest arbeidsinnvandrere i 2011, nesten 27.000. Fra Polen kom det nesten 9.000 arbeidsinnvandrere dette året.

Dette er altså tall av en helt annen størrelsesorden enn de 5 000–6 000 SSB arbeidsinnvandrere SSB anslo kom til Norge perioden 1967–1975. Det tilsvarer antallet som kom fra Litauen i 2011, nemlig 5.600.

Et storby-fenomen

Før var arbeidsinnvandring et storby-fenomen, mens man i dag finner utenlandsk arbeidskraft over store deler av landet.

Utenlandske statsborgere fra Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var tidlig på 1970-tallet konsentrert om Oslo-regionen. Oslo var den første byen innvandrere på jakt etter arbeid kom til, og det var her den udekkede etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft var størst.

• LES OGSÅ: Flere bedrifter ansetter fast

Av 3.800 pakistanere bodde 77 prosent i Oslo og Akershus, og av 700 marokkanere hadde Oslo alene 77 prosent. Ser man på de 1.200 tyrkiske statsborgerne, bodde 45 prosent i Oslo og Akershus, mens 30 prosent hadde slått seg ned i Buskerud

Allerede i 1975 var det kommet så mange utenlandske arbeidstakere til oljeaktivitetene i Stavanger at andelen utenlandske statsborgere var større der enn i Oslo, respektive 5,2 og 3,7 prosent. Utenlandske statsborgere i Stavanger var overveiende fra USA, Storbritannia og Frankrike.

Bor spredt

De nye arbeidsinnvandrerne fra EU har et helt annet bosettingsmønster. 12–14 prosent av dem bor i hvert av fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

Innvandrere fra Litauen bor spesielt spredt, bare 7 prosent bor i Oslo. Det bor nesten 100.000 innvandrere fra Polen i Norge i 2017, 30 prosent av dem bor i Oslo og Akershus, og 10 prosent i hvert av fylkene Rogaland og Hordaland.

• LES OGSÅ: Innvandrere står for all vekst i sysselsettingen

94 prosent av innvandrerne fra de fire typiske arbeidsinnvandrerlandene (Tyrkia, Marokko, India og Pakistan) bor i de mest sentrale kommunene, og hele 98 prosent av dem fra Pakistan.

Innvandrerne fra de nye EU-landene bor bare litt mer sentralt enn befolkningen i Norge. Innvandrerne fra Litauen bor minst sentralt, 12 prosent i de minst sentrale og 66 prosent i de mest sentrale kommunene.

Sesongarbeid skjøt fart

Omfanget av sesongarbeid virker ikke å ha hatt noe av betydning på 1970-tallet. Dette omfanget økte derimot på 1990-tallet, fram til EØS-utvidelsen i 2004.

UDI rapporterte om 7.500 slike tillatelser i 1998, nesten 6.000 til polakker og vel 600 til litauere. I 2003 var samlet antall hele 18.000, 10.600 til polakker og 4.000 til litauere.

• LES OGSÅ: Rekordmange arbeidsinnvandrere flytter ut

Det var altså mange fra Polen og Litauen som hadde erfaring fra det norske arbeidsmarkedet da de to landenes EØS-medlemskap gav fri adgang til det norske arbeidsmarkedet fra 2004. I 2005 var antallet tillatelser for sesongarbeid nede i 1.800, flest fra Romania og Ukraina.