Velferdsteknologi reduserte sykefravær

Helse- og sosialsektoren er en av de mest risikoutsatte næringene med tanke på arbeidsmiljøeksponering, helsekonsekvenser og sykefravær. Ettersom arbeidstakerne i denne sektoren ofte tilbringer brorparten av karrieren innenfor samme yrke og utfører de samme arbeidsoppgavene, blir de utsatt for langtidseksponering. Derfor er det ekstra viktig å ha fokus på de belastningene disse arbeidstakerne utsettes for og hvilke tiltak som kan redusere belastningen.

Når det snakkes om velferdsteknologi, legges det ofte vekt på pasientene og tjenestetilbudet, men det er også viktig å huske på menneskene som har helsesektoren som arbeidsplass. Skal vi sikre at vi har helsepersonell som kan stå lenge i arbeid, må vi sørge for at de også har god helse.

– Vi må ha et langsiktig perspektiv på forebygging av emosjonelle belastninger i helse- og sosialsektoren. Arbeidstakerne tilbringer nesten hele arbeidsdagen sin i direkte kontakt med sårbare mennesker i vanskelige situasjoner. Vi ønsker tiltak og teknologi som kan redusere de emosjonelle belastningene knyttet til dette hjertelig velkommen. Samtidig må vi være oppmerksom på at innføring av ny teknologi også kan føre med seg flere risikofaktorer som utgjør en belastning for arbeidstakerne, sier Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet.

Må handle om mer enn effektivitet

Anne Marthe Rustad Indergaard i Statens Arbeidsmiljøinstitutt har forsket på sammenhengen mellom emosjonelle krav og sykefravær i yrker hvor man er i direkte kontakt med andre mennesker eller pasienter. I sin studie slår Indergaard fast at emosjonelle belastninger direkte fører til økt risiko for sykefravær.

– Teknologi kan bidra positivt for å redusere emosjonelle belastninger, men det er avgjørende at arbeidstakerne involveres når teknologien skal implementeres. I denne sektoren er det ekstra viktig å ta hensyn til hvordan teknologien påvirker de menneskelige relasjonene i arbeidsdagen, og ikke bare måle effektivitet, sier Indergaard.