Akademikerne ser behovet for en endring av hovedavtalen

Anders Kvam mener det er et paradoks at ansatte i staten på papiret kan ha den sterkeste medbestemmelsen på sine arbeidsplasser sammenlignet med andre sektorer.

– Men i undersøkelser om arbeidsmiljø er det i staten de ansatte opplever at de har liten medbestemmelse, sier han.

I Difis siste medarbeiderundersøkelse i staten kom det fram at spørsmål om medbestemmelse og åpenhet fikk lavest score hos de statsansatt av alle spørsmålene i undersøkelsen.

Kun halvparten sa seg enige i påstanden «Jeg har fått mulighet til å medvirke i endringsprosessene», mens bare 47 prosent kunne krysse av for at «Hos oss er det åpenhet om kriteriene for lønnsfastsettelse».

I kontrast til dette mente 85 prosent at de arbeidet med et «samfunnsnyttig formål» og 83 prosent mente de visste «hva som forventes av meg i jobben».

– Hovedavtalen er svært viktig. Og den er detaljert. I tillegg skal man ha en egen lokal tilpasningsavtale på hvert arbeidssted, noe som er fornuftig.

– Jeg ser for meg en mindre detaljert og mer tydelig og overordnet hovedavtale, sier Kvam.

Dette er saken

Foto

(Faksimile Ukeavisen Ledelse nr. 36)

Hovedavtalen i staten skal sikre 166.000 statsansatte medbestemmelse på egen arbeidsplass. Men arbeidsgiverne mener avtalen er i ferd med å utgå på dato. Avtalen skal reforhandles i 2019, og nå vil lederne i staten ha endringer.

Hovedavtalen ble etablert i 1980 for å definere rammene for medbestemmelse og bedriftsdemokrati i statlige virksomheter. Dette er en tariffavtale som ikke regulerer ikke lønn, det overlates til hovedtariffavtalen.

Avtalen er unik ved at den sikrer de ansatte i staten medbestemmelse og forhandlingsrett på arbeidsplassen. En rett som kan være utfordrende for arbeidsgiverne, mener det såkalte Arbeidsgiverrådet i staten.

Arbeidsgiverrådet ble opprettet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2017 og består av 16 toppledere for statlige virksomheter. Deres oppgave er å gi KMD råd i spørsmål om arbeidsgiverpolitikk der staten selv er arbeidsgiver. Nå ønsker de å invitere til debatt og diskusjon om hovedavtalen i staten.

Skepsis: Hvis arbeidsgiverne ønsker endringer, kan det bli vanskelig å få til. LO stat organiserer flest statsansatte. Der i gården er de skeptiske til å endre avtalen.

– En avtale skal ikke være hugget i stein, den skal forandres i takt med tiden og utviklinga rundt oss. Men det er stor forskjell på å revidere og sanere. Og de endringene vi enes om skal være til det bedre, sier LO stat.

Advarer

Men han advarer arbeidsgiverne dersom motivet for å åpne en debatt om avtalens innhold kun dreier seg om et ønske om sterkere styringsrett.

– Hvis dette blir et spørsmål om styringsrett er jeg redd for at debatten lett kan låse seg. Målet må være bedre samarbeid og medbestemmelse. Og med det bedre tjenester fra statlige virksomheter.

– Arbeidsgiverne argumenterer med at det er et skrikende behov for omstilling også i staten, og at avtalen kan bremse nødvendige omstillinger?

– Behov for omstilling, ja. Vi gjør jo ikke annet om dagen … – Paradokset er at der hvor medbestemmelse fungerer best, så bruker man knapt avtalen. Der går samarbeidet mellom ledelse og ansatte godt. Men andre steder er ikke samarbeidet så bra. Der trenger man en avtale med rammer og kjøreregler, påpeker Kvam.

Selv om Anders Kvam er åpen for å diskutere innholdet i hovedavtalen og er enig i at den kan virke både detaljert og omfattende, vil han ikke skrote hele avtalen.

– Egentlig burde det holdt å følge formålsparagrafen i avtalen. Den beskriver på en god måte hvordan man kan skape medbestemmelse og godt samarbeid ved en arbeidsplass. Men etter hvert blir avtalen svært detaljertt, sier Anders Kvam.

• LES MER | Hovedavtalen: Moden for forandring
• LES MER | LO stat: Hva er det som er så vanskelig å forstå?
• LES MER | Paul Chaffey: Lurt å diskutere innholdet i avtalen

Kommunene har kommet lenger

I kommunesektoren er man i gang med å lage en egen veileder for hvordan hovedavtalen i KS-sektoren skal forstås og brukes. I tillegg lages det egne kursopplegg som både arbeidsgivere og ansattrepresentanter skal delta på.

– LO stat synes det virker som en god idé også for staten. Er du enig?

– Jo da, det er et spor, vi kan se på det og vi har gjort noe felles tidligere.

– Men dette bør ikke komme ikke i stedet for at vi nå ser på innholdet i hovedavtalen i forhandlingene med staten nå neste år. Heller i tillegg til. Når avtalen nå skal reforhandles må vi i så fall vurdere når og hvordan et felles opplegg skal være. Så det er kanskje bedre å se felles aktivitet som et naturlig del av et forhandlingsresultat, sier Anders Kvam.

Dessuten er det forskjell på sektorene. I staten styres det meste av lover og bestemmelser. Det er på en måte det staten driver med. Det kan gjøre at man også «leter etter hjemler». Og i hovedavtalen er det nok av regler. Hvis man vil, kan man sikkert lese hovedavtalen som en «lovbok», selv om den først og fremst skal gi partene mulighet til å finne gode løsninger.

Anders Kvam ser ikke bort fra at måten man jobber på i staten, kan påvirke hvordan enkelte forholder seg til hovedavtalen.

– Avtalen kan i verste fall fremstå som regelstyring som også kan låse prosesser, erkjenner lederen i Akademikerne stat.

Men: – Det er en utfordring at det er tilstrekkelig mange virksomhetsledere i staten som ikke er gode nok på medbestemmelse og samarbeid, eller som kanskje også mangler forståelsen for hvorfor det er viktig.

– Man er nødt til å ha kjøreregler, sier Kvam. – Men jeg mener vi bør få en mer overordnet og mindre detaljert avtale der vi skjelner mellom det som er viktig og mindre viktig.

Reell debatt

Kvam håper de ulike partene nå tar Arbeidsgiverrådets invitt seriøst, slik at man kan få en reell debatt og gjennomgang av hovedavtalen. Han er litt redd for at dialogen vil ta mye tid, dersom partene er skeptiske til hverandre i utgangspunktet.

– Å bruke mye tid på forhandlinger som knapt medfører endringer i avtalen er verken fristende eller fornuftig. Jeg forventer at staten møter oss med både forhandlingsvilje og -tyngde neste høst.

Arbeidsgivernes interesse for hovedavtalen er ifølge Kvam prisverdig.

– Nå må vi sette i gang prosesser internt i Akademikerne og forberede oss til de reelle forhandlingene som kommer. Jeg må trekke inn både tillitsvalgte og forbund før vi kan konkludere tydelig hva vi ønsker med avtalen, sier Anders Kvam.

Politikken i det hele

At endringer i arbeidsforholdene i staten ofte kommer som følge av politiske vedtak, har Kvam forståelse for.

– Det er klart de ansatte må forholde seg til politiske vedtak. Men jeg kan være enig med dem som mener at vedtakene for ofte går for langt inn i den administrative prosessen på den enkelte arbeidsplass, sier Kvam. Og legger til: – Dette er et spennende tema…

– Utfordringen er gråsonen for hva som er politikk og ikke.

– Jeg er opptatt av at de ansatte skal bli hørt. Så vi se om vi kan finne bedre måter å regulere dette på. Også politikerne kan ha nytte av å høre de ansattes synspunkter før de kommer med sine vedtak, sier han.

Også Anders Kvam og Akademikerne har kritiske merknader til regjeringens såkalte ABE-reform – en reform som med sine årlige krav til kutt i det generelle driftsbudsjettet til alle statlige virksomheter svært ofte får direkte følger for den enkelte arbeidsplass.

– At man skal søke produktivitetsgevinster er logisk. Men ABE-reformen er jo ikke treffsikker i så måte. Det er en underlig måte å drive effektivisering på. Det er kun kutt uten prioriteringer som treffer veldig ulikt.