– «Aktiviseringsmas» fra Nav kan være nedverdigende

Navs hovedmål er å få flere i arbeid og færre på trygd. For å nå dette målet stilles det i økende grad krav om aktivitet til folk som mottar Nav-ytelser.

Effekten av slike aktivitetskrav varierer, påpekte forsker Knut Røed ved Frischsenteret da han innledet på en Nav-konferanse om utenforskap i arbeidslivet denne uka.

Tre betingelser for inkludering

Røed påpekte at det er tre betingelser for å få til inkludering i arbeidslivet. Det handler om at:

• folk må være motivert,
• de må ha kompetanse til å delta i arbeidslivet, og
• de må være etterspurt av noen som vil ansette dem.

«Aktiviseringsmas»

Å øke motivasjonen for å komme i arbeid handler blant annet om å sørge for at det lønner seg å jobbe. Men det handler også om «aktiviseringsmas» som skal gjøre trygd utrivelig, påpekte Røed.

– Det skal ikke være for trivelig å gå på trygd, sa Røed i sin omtale av kravene til aktivitet. Han konstaterte at det ikke fungerer like godt for alle.

– Økonomisk motivasjon og mas virker for mange. For andre kan det være plagsomt og nedverdigende, konstaterte han.

Tiltak for å styrke jobbsøkeres kompetanse har også varierende effekt, ifølge Røed.

– Man har eksempler på vellykkede tiltak, men det er mange skuffende effektevalueringer.

Det glemte elementet

Den tredje betingelsen, at det må finnes arbeidsgivere som er villige til å ansette den som er på jakt etter en jobb, har vært det glemte elementet i norsk politikk for arbeidsinkludering, mener Knut Røed.

Han konstaterer at det kan oppstå et misforhold mellom satsing på å kvalifisere arbeidssøkere og arbeidsgiveres manglende vilje til å føre en inkluderende ansettelsespraksis. Det kan bli en stor belastning for den enkelte jobbsøker.

– Det er nedverdigende og ydmykende hvis du bygger opp kompetanse og så er det ingen som vil ha deg, påpekte Røed på Nav-konferansen om utenforskap i arbeidslivet.

Behov for reformer

I et intervju med Velferd tidligere i høst advarte Knut Røed advart mot å innføre egenandel i sykelønna som et virkemiddel for å få flere i jobb. Han mener imidlertid det er behov for andre reformer i sykelønnsordningen for å få til et mer inkluderende arbeidsliv.

Han peker på negative effekter av dagens ordning, der arbeidsgivere betaler for de første 16 dagene, mens staten deretter tar regningen.

– Med dagens ordning ligger det ikke noe sterkt insitament til å få folk tilbake i arbeid. Det kan være lønnsomt for arbeidsgivere å overlate det økonomiske ansvaret til det offentlige.

Forskning viser at langvarig sykefravær kan føre til varig utenforskap. Derfor er det behov for bedre virkemidler for å få folk tilbake i jobb når de blir sykmeldt.

– Man må gjøre det ulønnsomt å støte folk ut av arbeidslivet. Man må gjøre det mer lønnsomt å inkludere, fastslår Knut Røed.

Velferd + DP

Magasinet Velferd er en del av Dagens Perspektiv.

---