Bemanningsbransjen handler om mye mer enn sosial dumping

Bemanningsbransjen omfatter mer enn hva de steile frontene i politikken antyder.

Ny norsk forskning tegner et svært mangfoldig bilde av den utskjelte bemanningsbransjen, og det er derfor «lite fruktbart å diskutere bransjen som noe entydig positivt eller negativt».

Det skriver fire forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet til OsloMet i en ny artikkel publisert i den seneste utgaven av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, basert på en survey med 1259 respondenter fra den organiserte delen av den norske bemanningsbransjen.

For tiden foregår det heftige diskusjoner i korridorene på Stortinget om regjeringens svar på de folkevalgtes bestilling av endringer i arbeidsmiljøloven.

Mens hele opposisjonen noe nølende samlet seg om en rekke innstramminger som skulle vedtas før sommeren, responderte regjeringen med en proposisjon som bare delvis bøyer seg for venstresidens vilje – og samtidig åpner for mer midlertidighet ved «reelle vikariater».

Arbeids- og sosialkomiteens saksordfører Per Olaf Lundteigen (Sp) omtalte forslaget som «lite respektfullt», mens LO mener tillegget om mer midlertidighet vil «svekke alt det andre». Gjentatte ganger har de fordømt bransjen som roten til sosial dumping, og advart mot at den skaper et a- og b-lag i arbeidslivet. Begge har ytret klare ønsker om å kvitte seg med hele bransjen, som de mener driver med «svineri». Høyresiden mener bransjen fyller viktige behov for mange, og skaper fleksibilitet.

KrF har foreløpig ikke ønsket å uttale seg om innholdet i proposisjonen ettersom de «er i en krevende vippeposisjon i Stortinget.»

Det er lagt opp til vedtak i saken 4. juni.

Forskningsartikkelen som ble publisert i dag viser at bemanningsbransjen er langt fra så svart/hvit som politikerne vil ha det til:

«Bemanningsbransjen viser seg på den ene siden som et noenlunde funksjonelt alternativ for arbeidssøkere som trenger en inngangsport med lav terskel inn i arbeidslivet,» heter det i konklusjonen til forskerne.

De deler deltakerne inn i sju ulike grupper, eller «idealtyper», basert på tid i bransjen og overganger i arbeidsmarkedet, eller frivilligheten til de ansatte. Disse illustrerer mangfoldet i bransjen godt:

• FERSK. Utgjør 21 prosent av totalen. Typisk en som nylig har startet å jobbe for bemanningsforetaket, og som før engasjementet var student eller arbeidssøkende. Mener ansettelse i bemanningsbransjen passer bra nå, men dårlig i fremtiden.

• TALENT. Utgjør 16 prosent av totalen. Arbeidstakere som er inne i en fase som innleid hvor de har anledning til å vise seg for potensielle framtidige arbeidsgivere og blir vurdert av innleieforetakene. Har noe lenger fartstid i innleiebedrifter enn ferske. Ansettelsesformen passer bra nå, men dårlig i fremtiden.

• BUFFER. Utgjør 23 prosent av totalen. Arbeidstakere som blir benyttet over lengre tid av innleieforetaket som en fleksibel buffer for svingninger i etterspørselen. Har lang fartstid i bransjen, og anser ikke dette som negativt i seg selv. Har høy jobbtilfredshet og føler høy sosial tilhørighet på arbeidsplassen, men synes ikke ansettelsesformen passer nå eller i fremtiden. Har middels lønn, og tror det er vanskelig å finne en annen jobb.

• FASTLÅST. Utgjør 9 prosent av totalen. Arbeidstakerne har typisk jobbet gjennom bemanningsbyrå i lengre tid, og opplever færre og kortere oppdrag. Står ofte ufrivillig uten oppdrag, og kan være på vei ut av arbeidslivet. Mener det er svært eller nokså vanskelig å få seg annet arbeid. Har ofte kontraktsformen «fast ansettelse uten rett til lønn mellom oppdrag», og er ofte bekymret for å stå uten oppdrag.

• SIDEBET. Utgjør 20 prosent av totalen. Bemanningsbyråjobben fungerer som et supplement til annet arbeid, og arbeidstakerne oppgir at det «passer svært godt eller ganske godt». Er ofte unge, noe som delvis forklares ved at denne gruppen er overrepresentert blant studenter. Oftere utlendinger enn i andre grupper, og har ofte lavest lønn. Overrepresenterte innen helse og bygg og anlegg. Mener ansettelsestypen passer bra, både nå og i fremtiden.

• SPESIALIST. Utgjør 15 prosent av totalen. Kjennetegnet ved høy eller etterspurt kompetanse. Ansettelsestypen passer dem i fremtiden, og de står meget sjelden ufrivillig uten oppdrag. Har høy utdanningsmatch og ansettbarhet på arbeidsmarkedet, og tjener langt oftere mer enn en halv million og langt sjeldnere under 300.000 enn de øvrige gruppene. Opplever positive jobbutfordringer.

• SØKER. Utgjør 11 prosent av totalen. Arbeidstakere som har et stort ønske om fleksibilitet og variasjon. Mener ansettelsestypen passer bra, både nå og i fremtiden. Opplever arbeidet som utleid medarbeider som meningsfylt. Er oftere fra andre deler av verden enn Europa og Nord-Amerika, Sverige og Norden for øvrig, og overrepresentert i helsesektoren. Flere rapporterer en inntekt over 500.000 kr. De rapporterer oftere positive jobbutfordringer og en høy jobbtilfredshet.

«Noen spesialister opplever dette som sitt beste jobbalternativ når det gjelder variasjon og inntekt, noen søkere ser bemanningsbransjen som et alternativ for dem som ikke vil festne i et mønster. På den andre siden er det betydelige andeler som opplever at de har havnet i eller står i ferd med å havne i fastlåste posisjoner som ikke er holdbare på sikt, og som også lett kan ende med et marginalt forhold til arbeidslivet eller ‘exit’», skriver forskerne.

Derfor er det «lite fruktbart» å diskutere bransjen som noe entydig positivt eller negativt - springbrett eller innlåsing - mener de.

Bemanningsbransjen fyller flere viktige funksjoner for hele bredden i arbeidslivet; arbeidssøkere, arbeidstakere og virksomheter.

Representanter for venstresiden i politikken mener regjeringens proposisjon, som etter alle solemerker vedtas 4. juni, er «et steg i riktig retning» - men vil gå mye lenger i fremtiden. Dermed er forbud i ulike former ikke tatt av bordet.

Forskningen viser imidlertid at en debatt om alternative reguleringsformer og mulige endringer i ansettelsesalternativer er mer fruktbar.

Siden utvalget i undersøkelsen er fra det organiserte arbeidslivet er mange av bedriftene som er karakterisert som «useriøse» luket ut. I tillegg var svarprosenten i bygg- og anleggsbransjen lav. Østeuropeiske arbeidere kan også være noe underrepresentert i tallene, ettersom undersøkelsen kun ble gjort på norsk og engelsk.

På begge sider av den politiske aksen er det likevel forventet at nettopp disse aktørene forsvinner ut så snart regelendringene regjeringen har foreslått trer i kraft. Det kan blant annet besørges gjennom kravet om at bedrifter som ønsker å benytte seg av innleie, må å være omfattet av en avtale med fagforening med innstillingsrett (10.000 medlemmer).