Arbeidsliv

Det er avholdt flere demonstrasjoner mot bemanningsbransjen det senste året. Her fra november i fjor, utenfor Stortinget. Bransjen ruster seg nå med advokater klare til å ta saken til EFTA-domstolen.

Bemanningsbransjen ruster til krig mot begrensninger

Venstresidens ønske om forbud og strammere reguleringer av bemanningsbransjen kan strande, selv med et flertall i Stortinget. Det vil EØS og et knippe skarpskodde advokater sørge for.

Publisert Sist oppdatert

Mens det jobbes på spreng på Stortinget med å lage ny regulering for leie av arbeidskraft, ruster bemanningsbransjen seg med advokater klare til krig i europeisk rett.

I forrige uke ble det avholdt en høringsrunde om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i- og innleie fra bemanningsforetak.

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget skal bruke de neste ukene på å prøve å komme til enighet om en innstilling, som kan ende med et forslag om å forby hele bransjen.

Innstillingen skal leveres 27. februar.

De som ønsker forbud, har ikke gjort egne juridiske vurderinger av om det lar seg gjennomføre. Samtidig ruster bemanningsbransjen seg med advokater som spesialiserer seg på europeisk rett, for det er der kampen vil stå.

Det bekrefter langt på vei Det europeiske frihandelsforbundet EFTA, som slår fast at norske regler knyttet til bemanningsbransjen skal overholde vikarbyrådirektivet og annet relevant EØS-regelverk.

Øyner ideologisk storseier

Bakgrunnen for ønskene om forbud, er stadig flere tilfeller av kriminalitet knyttet til bemanningsbransjen, spesielt i bygg- og anleggsselskaper i hovedstaden. Utbredt bruk av vikarer i helsetjenester er også nevnt som problematisk; kostnadene knyttet til dette endte i fjor på 900 millioner kroner, ifølge Aftenposten.

Venstresiden i politikken og deres støttespillere i fagbevegelsen knytter til stadighet bemanningsselskaper og sosial dumping sammen. Nå øyner de en mulighet til å bli kvitt bransjen, og med det vinne en stor ideologisk seier.

Rødt og SV har foreslått forbud mot hele eller deler av bransjen, noe Sp støtter. Ap har bedt regjeringen lage en utredning om hvordan en best kan få bukt med problemene. De utelukker heller ikke forbud. LO og deres medlemsforbund ser også gjerne at det innføres forbud mot innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak innen visse bransjer, og nevner bygg- og anlegg spesielt.

– Det er ganske stille i det offentlige nå, men det er fordi vi ikke har lov til å si noe om arbeidet i komiteen. Det er mange forskjellige synspunkter, men jeg tror vi skal klare å samle oss om noe, sier komitemedlem Arild Grande (Ap).

Om gruppen vil få til noe i Stortinget, er det KrF som må blidgjøres. De er ikke representert i komiteen. I forrige uke ga partiet beskjed om at de ikke ville uttale seg før Stortingsgruppen hadde behandlet saken. Dagens Perspektiv kjenner til at det etter planen skal skje i løpet av de neste to ukene. For første gang vil Knut Arild Hareide & Co få anledning til å bruke vippemakten sin i en stor sak.

Opprusting

Hvorvidt de ønsker å bruke den makten er derimot usikkert.

Aktørene som tar til orde for forbud har nemlig ikke gjort noen juridiske vurderinger av om dette i det hele tatt lar seg gjennomføre, bortsett fra å hyppig vise til Arbeidsmiljølovens paragraf 14-12 (5), som sier at departementet i forskrift kan forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når «viktige samfunnshensyn» tilsier det.

– Vi er ikke kjent med at det foreligger noen juridisk utredning eller rettslig grunnlag som påviser eller hevder at forslagene ikke kan gjennomføres, skriver LO i en epost til Dagens Perspektiv.

Samtidig, i ellevte etasje litt lenger vest i Oslo, mobiliseres det i advokatbyrået Ræder. De representerer flere selskaper i bemanningsbransjen, og er klare på at ethvert forsøk på å begrense bransjen kommer til å havne i domstolen til det europeiske frihandelsforbundet EFTA.

Partner og arbeidsrettsadvokat Nils Kristian Lie mener politikerne og fagbevegelsen tar alt for lett på loven - som ifølge han ikke er ensbetydende med arbeidsmiljøloven, men reglene som er fastsatt av EU og EØS-avtalen. Han har i motsetning til politikerne og LO utredet mulighetene for et eventuelt forbud i henhold til reglementet i EFTA, og er klokkeklar på at det ikke lar seg gjøre.

Lie mener derimot at ethvert forbud her til lands vil være i strid med EØS-reglene og EUs vikarbyrådirektiv.

– Norge har faktisk et meget begrenset handlingsrom når det gjelder å innføre ytterligere begrensninger i bransjen, sier han.

Dette vedkjente også daglig leder Roar Eilertsen i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte i fjor vår, da mange LO-forbund kjempet for et vedtak om utmeldelse fra EØS under organisasjonskongressen.

– Å forby bemanningsbyråer vil ikke være lov etter EUs vikarbyrådirektiv. Med EØS-avtalen er det ikke Norges regjering som bestemmer om bemanningsbyråer unntaksvis kan forbys, uttalte han til ABC Nyheter.

Standpunktet ble bestridt av ledelsen av Fellesforbundet, som i en kronikk i Klassekampen viste til forskriftsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.

Hvem bestemmer?

EU eller Stortinget? Det er spørsmålet mange stiller seg nå. Det avgjøres ikke før eventuelle vedtak om begrensninger i bransjen klages inn for overvåkningsorganet til EFTA, ESA.

I en epost til Dagens Perspektiv understreker ESA at de kun forholder seg til vedtatt regelverk og ikke til forslag.

– Så lenge det her ikke er snakk om gjeldende regelverk, er det derfor ikke så lett å si noe spesifikt om hvordan EØS-regelverket kan spille inn, skriver kommunikasjonssjef Anne Marte Vestbakke.

Hun legger likevel til at «norske regler knyttet til bemanningsbransjen skal overholde vikarbyrådirektivet og annet relevant EØS-regelverk som er til for å beskytte arbeidstakere.»

– Vi behandler alle klager vi mottar, så får vi inn en klage mot vedtatt regelverk i Norge, vil vi vurdere den på vanlig måte, sier hun.

Alternativer

Grande i Arbeiderpartiet ønsker ikke å spekulere i hva en eventuell runde i EFTA-domstolen vil medføre. Men han er klar på at partiet er åpne for andre løsninger som går bort fra ideen om et forbud.

Han viser til at de i sitt alternative budsjett økte bevilgningene til Arbeidstilsynet.

– I utgangspunktet mener vi at Arbeidsmiljølovens rammer er gode nok. Derfor er vi gjerne med på å se på tiltak som fører til bedre håndheving av loven.

Vikarbyrådirektivet innebærer blant annet at innleid arbeidskraft skal tilbys minst like gode lønnsvilkår som faste ansatte.

Også LO er med på at både arbeidsmiljøloven og håndhevingen av den kan skjerpes for å sikre at det drives ordentlig, også i bemanningsbransjen.

– Blant annet må fast ansettelse defineres mye tydeligere, sånn at vi får avskaffet nullprosentkontrakter og såkalt «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag». Denne ansettelsesformen, som er blitt standard i bemanningsbransjen, undergraver lønns- og arbeidsforhold. Det gjør også at mange ikke tør å si ifra om kritikkverdige forhold, og ikke tør å organisere seg, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

I tillegg ønsker de å heve avtaleadgangen til innleie fra bemanningsselskap til bedrifter som er bundet av landsomfattende tariffavtale.

– Det gjør også regelverket lettere å håndheve.

– Situasjonen i blant annet byggebransjen i og rundt Oslo er helt ute av kontroll. Verken byggebransjen eller bemanningsselskapene har klart å rydde opp i dette selv. Derfor ønsker vi både mye strengere reguleringer, og ressurser til kontrolletatene som sikrer at reglene håndheves, sier Tinnlund.

Powered by Labrador CMS