Arbeidsliv

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener situasjonen mellom Legeforeningen og staten er krevende etter at forhandlingene mellom partene brøt sammen.

Brudd mellom Legeforeningen og staten om fastlegene

Helseminister Bent Høie (H) sier situasjonen er «krevende» etter at Legeforeningen brøt forhandlingene med staten om oppgjøret for fastleger.

Publisert Sist oppdatert

– Det er en svært alvorlig situasjon, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen, til Dagens Perspektiv.

Hun mener staten og KS burde brukt årets forhandlinger om fastlegenes normaltariff til å imøtekomme kravene om tiltak som umiddelbart letter arbeidsmengden og legger til rette for rekruttering av flere fastleger.

Problematikken har lenge vært oppe til diskusjon og var blant hovedsakene da Legeforeningen avholdt sitt årsmøte i slutten av mai.

I stedet endte forhandlingene med brudd.

– Avstanden mellom tilbudet fra staten og våre krav er veldig stor, sier hun.

Oppgjøret er ikke et vanlig tariffoppgjør. Derfor medfører bruddet ikke plassfratredelse. Med andre ord møter fastlegene som vanlig på jobb.

– Vi er overrasket over hvordan staten har behandlet denne saken. De durer videre uten å ta oss på alvor, sier Hermansen.

Som frontfaget

Staten har tilbudt fastlegene en lønnsvekst på 2,8 prosent, som er i tråd med frontfaget.

I tillegg har fastlegene blitt tilbud ytterligere 100 millioner kroner som kompensasjon for økte arbeidsoppgaver. Disse midlene skal også bidra til å rekruttere flere fastleger, slik at arbeidsmengden for den enkelte kan gå ned, opplyser regjeringen i en pressemelding. Dette kommer i tillegg til de eksisterende rekrutteringstilskuddene.

– Det er beklagelig at Legeforeningen velger å bryte forhandlingene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i meldingen.

Han omtaler tilbudet legene har fått som «svært godt» og «bedre enn det mange andre grupper har vært fornøyd med.»

I en rapport om arbeidstid, som Dagens Perspektiv tidligere har omtalt, går det frem at fastlegene jobber i snitt over 50 timer i uken. En viktig grunn er at en rekke nye oppgaver er overført fra sykehusene til fastlegene.

– Jeg tar på største alvor at mange av fastlegene har et stort arbeidspress. For å redusere arbeidspresset tar vi flere grep. Vi ser blant annet på hvordan vi skal rekruttere flere leger og redusere antall oppgaver, sier Høie.

I pressemeldingen viser helseministeren til at en evaluering av fastlegeordningen er underveis. Denne vil blant annet omhandle finansiering, rekruttering, arbeidsoppgaver og organisering.

I forhandlingene har staten imøtekommet legenes ønske om å rette finansieringsordningen mer mot basistilskudd per pasient og mindre mot aktivitet. Staten har også gått med på at dagens listelengde på 1500 pasienter skal vurderes. Det er foreslått å utrede normtall for listelengde som en del av trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen.

– Dette er en krevende situasjon. Det finnes ingen konfliktløsningsmekanismer som ved tarifforhandlinger. I en slik situasjon må Helse- og omsorgsdepartementet fastsette forskrift blant annet for å følge opp stortingets vedtak om egenandelsregulering 1. juli. Departementet vil også opptre ryddig overfor legene og gi dem en inntektsregulering per 1. juli som vanlig. Dette vil skje i tråd med statens siste tilbud, sier Høie.

Uhåndterlig arbeidsmengde

Hermansen mener fastlegeordningen står overfor en arbeidsmengde som blir stadig mer uhåndterlig og en arbeidsbelastning som blir stadig tyngre.

– Statens tilbud er ikke på langt nær nok til å løse krisen fastlegeordningen er i. Vi ser derfor ingen annen utvei enn å bryte forhandlingene. Situasjonen som nå er skapt, er det et politisk ansvar å rydde opp i, sier hun.

Powered by Labrador CMS