Døråpner til arbeidslivet

Endelig! Etter drøye fem år i Norge og avslag på over 700 jobbsøknader, klaffet det til slutt for Maryam Shamshiri. På nyåret startet hun opp i jobben som regnskapsfører i et større firma i Oslo.

– Jeg elsker å jobbe med finans og regnskap, utbryter Maryam overbevisende. – Det er så annerledes enn livet ellers, for i regnskap greier du å få det til å gå i balanse.

Resultatløs jobbjakt

Da Maryam Shamshiri kom fra Iran for å gjenforenes med ektemannen som hadde takket ja til stilling som oljeingeniør i Norge, var hun fullt innstilt på at å jobbe – ja, det skulle hun selvfølgelig fortsette med.

Vel vitende om viktigheten av å kunne språket, kastet hun seg over kurs og selvstudier i norsk. På under et år tok hun både norskprøve 1, 2 og 3, og dermed var tiden inne for å søke jobb.

Gjennom Nav fikk hun en tre måneders praksisplass i frisørsalong. Da den var over, gikk hun i gang med å søke ordinære og mer relevante jobber. Helst innen finans ettersom hun hadde universitetsutdanning i økonomi og sju år som regnskapsfører i bank med seg i bagasjen fra hjemlandet.

Men uten norsk utdanning og norske referanser var det vanskelig. Da Maryam etter halvannet år hadde søkt hundretalls stillinger uten å få napp, anbefalte Nav henne om å søke plass på kvalifiseringsprogrammet Jobbsjansen.

Da begynte det å løsne.

Skreddersydd plan

– Når du har fått så mange «nei-er» at du begynner å miste troen på at du kan noe, trenger du en som hjelper deg og dytter deg fram, sier Maryam.

– Og hos Jobbsjansen fikk jeg en veldig, veldig god veileder, som jeg fortsatt har tett kontakt med.

Siden 2013 har Nav Bærum tilbudt arbeidskvalifiserende opplæring for innvandrerkvinner gjennom programmet Jobbsjansen. Programmet skreddersys til hver enkelt deltaker, og sammen med veilederen sin fant Maryam ut hva som måtte på plass for at hun skulle nå målet om å komme i arbeid.

Noe handlet om rene arbeidsrettede tiltak, så som ulike kurs innen regnskap for å tilpasse utdanningen hennes til norske forhold. Trening på jobbintervju var også nyttig. I tillegg kom tiltak, kurs og aktiviteter for å bli kjent med det norske samfunnet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Spesielt nyttig og lærerikt var den ni måneder lange praktikantjobben som regnskapsfører, som veilederen hennes fikk ordnet gjennom sitt store kontaktnett.

– Der skjønte jeg at føring av moms og skatt og lønn var noe helt annet enn i Iran, og da var det bare å finne et kurs der jeg kunne lære meg det.

Da Maryam etter om lag to år hos Jobbsjansen en dag fikk telefon med tilbud om en jobb hun hadde søkt på, trodde hun knapt det hun hørte.

– Det var som alt stanset opp rundt meg. Jeg bare sto der og hørte «… tilby deg en stilling» og ble helt satt ut. Jeg var lykkelig!

Ressurssterke kvinner

Maryam Shamshiri er en av de 14 deltakerne som avsluttet Jobbsjansen i Bærum kommune i 2017. Og en av 10 som kom i arbeid.

Bærum kan dermed skilte med gode resultater: 71 prosent i arbeid etter avsluttet program. Det er godt over myndighetenes mål om at 60 prosent skal begynne i jobb eller utdanning.

Prosjektleder Michalina Niemczyk ved Nav Bærum mener de gode resultatene i stor grad skyldes deltakernes bakgrunn og sterke motivasjon.

– Flestepartene av deltakerne våre har som Maryam kommet til Norge på familiegjenforening med arbeidsinnvandrere. De har både utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet, og mange av dem har forgjeves forsøkt å få seg jobb på egen hånd, forteller Niemczyk.

– På den ene siden er de for svake for arbeidsmarkedet. På den andre siden er de for ressurssterke for kvalifiseringsprogrammet. Og som familiegjenforente med utenlandske arbeidsinnvandrere, faller de utenfor introduksjonsprogrammet for flyktninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tett oppfølging

Helhetstenkning og tett oppfølging av den enkelte deltakeren er sentralt i arbeidet med Jobbsjansen. Hver deltaker får en individuelt tilpasset plan etter grundig kartlegging for å avklare kompetanse, motivasjon og forventninger.

Ofte er det viktig å jobbe med familiesituasjonen for at deltakeren skal få ro til å konsentrere seg og dra nytte av tilbudene. Man legger også vekt på å rydde opp i eventuelle problemer med helse, bolig eller økonomi.

Raskt ut i jobb

For de fleste er språkopplæring sentralt i starten. Kunnskap om hvordan arbeidslivet i Norge fungerer er også viktig å få tidlig under huden.

– Vi vil ha folk ut i jobb så raskt det lar seg gjøre for at de snarest mulig skal få gjort de feilene en utlending uansett kommer til å gjøre, ler Niemczyk.

I Bærum er Jobbsjansen organisert hos Nav. Det har mange fordeler, mener Nav-medarbeideren.

– Det tverrfaglige samarbeidet vi har i Nav innebærer at jeg sitter med god oversikt over tiltaksmuligheter og virkemidler. Dessuten har vi et rekrutteringsteam i Nav Bærum som har kontakt med arbeidsgivere som trenger arbeidskraft.

Varierende resultater

Resultatene av Jobbsjansen har variert betydelig siden 2005, da det startet som et forsøksprosjekt under navnet «Ny sjanse». I oppstartsåret kom knapt hver fjerde deltaker over i arbeid, mot drøyt halvparten i 2016. Laveste andel var i 2010, med 17 prosent i jobb etter endt program.

Overgangen til utdanning har også endret seg mye over tid, fra 2 prosent i 2007 til toppåret med 20 prosent i 2013.

Siden 2012 har det imidlertid vært en jevn økning i andel deltakere som nådd målet om arbeid eller utdanning etter avsluttet program.

Sammensatte årsaker

De betydelige resultatforskjellene fra år til år har flere forklaringer, ifølge analyseselskapet ideas2evidence, som nylig la fram en rapport om erfaringer med Jobbsjansen.

Rapporten trekker fram årsaker som forandringer i deltakergruppen, variasjoner i den generelle arbeidsledigheten og endringer i arbeidsmetoder.

– De siste årene har målgruppen for Jobbsjansen endret seg slik at det er blitt færre deltakere fra land der folk generelt har lite utdanning og lav sysselsettingsgrad. Ordningen retter seg dessuten ikke lenger mot sosialhjelpsmottakere, en gruppe som er vanskelig å få over i arbeid, påpeker Hilde Lerfaldet, seniorutreder i ideas2evidence.

– Arbeidsmetodikken kan også ha blitt bedret i årenes løp. Det synes å være en trend at man får deltakerne tidligere inn i arbeidsrettet innsats på ordinære arbeidsplasser, såkalt «place-train».

Bedre enn introprogrammet?

De siste årene ser det ut til at Jobbsjansen har fungert bedre enn introduksjonsprogrammet for flyktninger når det gjelder å øke sysselsettingen blant innvandrere og flyktninger.

I perioden 2012-2015 kom over 10 prosent flere over i arbeid eller utdanning med Jobbsjansen sammenliknet med introduksjonsordningen.

Men programmene er ikke uten videre sammenliknbare, understreker Hilde Lerfaldet.

– Innen Jobbsjansen har man gjennomgående en helhetlig tilnærming i arbeidet med deltakerne. Dessuten er det færre deltakere per veileder ved Jobbsjansen, noe som kan gi tettere oppfølging. En større andel av Jobbsjansen-deltakerne har dessuten deltatt i arbeidsrettede tiltak. Kanskje er det noe av grunnen til de gode resultatene?

De som er med på Jobbsjansen har også bodd lenger i Norge og ofte vært innom andre integreringstiltak før og snakker bedre norsk. Dessuten er det frivillig å delta. Dermed er ofte motivasjonen høyere.

Framtidsplaner

Tallene for overføring til arbeid gjelder kort tid etter at deltakerne avsluttet Jobbsjansen. Hvorvidt de blir værende i arbeid på lengre sikt, er det lite kunnskap om.

Men for Maryam Shamshiri er det ingen vei tilbake. Hun har kommet på rett hylle, og jobben som regnskapsfører er en viktig del av livet hennes.

– Planen min nå er å søke autorisasjon, så jeg kan bli autorisert regnskapsfører, stråler hun.