Fedre vil ha mer «tvang» for å bedre likestillingen hjemme og på jobb

Regjeringen skal utvide fedrekvoten, hva betyr det for norske familier? En ny kunnskapsoversikt viser hva forskningen sier om foreldrepermisjon og fedrekvote.

Regjeringspartiene foreslår i Jeløya-erklæringen å dele foreldrepermisjonen i tre like deler. Det betyr i så fall at fedrekvoten økes fra 10 til 15 uker.

• LES OGSÅ: – Å ta ut normal permisjon kan koste deg ett og et halvt år i tapte muligheter

CORE – Senter for likestillingsforskning har samlet sentrale funn fra forskning på foreldrepermisjon i en ny kunnskapsoversikt som publiseres torsdag. Her for du en oversikt over de viktigste funnene.

Deltar mindre i hjemmet

En stor del av foreldrepermisjonen kan deles fritt mellom mor og far, men flertallet av fedre tar en permisjon som er akkurat like lang som fedrekvoten. Når fedrekvoten øker, øker fars uttak av permisjon. Når kvoten blir mindre, tar fedre kortere permisjon.

– Utvidelsen av fedrekvoten med to uker i 2011 viser hvor tett sammenheng det er mellom lengden på fedrekvoten og hvor lang permisjon far tar. Dersom man ønsker større likedeling av foreldrepermisjonen, er det mye som tyder på at økt fedrekvote er veien å gå, sier forsker Sigtona Halrynjo ved CORE og Institutt for samfunnsforskning. Hun er en av forskerne bak studiene som kunnskapsoversikten baserer seg på.

• LES OGSÅ: – Norske regler for foreldrepermisjon er kjønnsdiskriminerende

Fedrekvoten er en fleksibel ordning som ikke nødvendigvis innebærer at far har hovedomsorg for barnet. Fedrekvoten kan tas over de første tre årene, deles opp, tas på deltid og mor kan være hjemme samtidig.

I en kvalitativ studie gir fedre uttrykk for at fleksibiliteten gjør at det paradoksalt nok kan gjøre at fedre deltar mindre hjemme enn de ellers ville ha gjort. Fedrene benyttet seg av muligheten for å redusere mulige ulemper ved å gi fra seg oppgaver og ansvar på jobb ved å bare ta deler av fedrekvoten i stedet for hele.

– Fedre som selv har brukt fleksibiliteten og kun tatt deler av permisjonen, argumenterte overraskende nok sterkt mot fleksibilitet og for mer «tvang» for å bedre likestillingen hjemme og på jobb, forteller Halrynjo.

Norge uenige med ESA

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) konkluderte i en uttalelse 15. november 2017 at aktivitetskravet i den norske foreldrepengeordningen er i strid med likestillingsdirektivet i EØS-avtalen fordi det stilles ulike krav til mødre og fedre ved uttak og beregning av foreldrepenger.

Aktivitetskravet innebærer at fars rett til å ta ut foreldrepenger fra fellesdelen av permisjonen er avhengig av at mor er i jobb, heltidsstudier eller lignende.

– Vi er ikke enig i ESAs konklusjon fordi vi mener at den norske foreldrepengeordningen ikke omfattes av likestillingsdirektivet, og at Norge har et vidt handlingsrom til å utforme ordningen slik vi selv ønsker. Regjeringen har derfor svart ESA at vi er uenig i at den norske ordningen er i strid med EØS-avtalen, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

• LES OGSÅ: Politikerne avgjørende for hvor mye tid nybakte fedre bruker med barna

Direktivet forbyr kjønnsdiskriminering knyttet til arbeids- og ansettelsesforhold. Barne- og likestillingsdepartementets syn er at den norske foreldrepengeordningen er en velferdsytelse som ligger utenfor virkeområdet til likestillingsdirektivet. Norge har heller ingen EØS-rettslig plikt til å tilby betalt foreldrepermisjon, noe ESA er enig i.

– Norge er et av verdens mest likestilte land. Vi har en svært god foreldrepengeordning, som gjør det mulig for begge foreldrene å være hjemme med barnet i dets første leveår. En viktig grunn til at aktivitetskravet ikke har blitt avviklet er at det bidrar til at flere mødre kommer ut i arbeid eller studier, sier Helleland.

Hun mener at når det ikke foreligger en plikt til å tilby betalt foreldrepermisjon, bør EØS-landene som velger å tilby dette, ha stor frihet til å bestemme hvilke vilkår som må være oppfylt, og hvordan foreldrepengene skal beregnes.

Jevnere arbeidsfordeling

Kunnskapsoversikten viser også at jo mer permisjon far har tatt, jo jevnere arbeidsfordeling i hjemmet mellom far og mor senere. Men man kan imidlertid ikke si sikkert om det er fedrekvoten i seg selv som er årsaken til mer likestilling, eller om det er andre årsaker.

• LES OGSÅ: – Raushet lønner seg på sikt

Halrynjo trekker blant annet frem at selv om vi har gode data på registrert uttak, er det ikke nok å vite hvor lang permisjon mødre og fedre tar, men vi er også nødt til å vite hvordan både mødre og fedre bruker permisjonstiden.

– De fleste fedre som tar samlet permisjon det første året har sannsynligvis hovedansvar hjemme. Men studier viser at vi trenger mer data om hvordan foreldrepermisjonen faktisk brukes og hva slags bruk av foreldrepermisjon som fører til mer og mindre likestilling i familie og arbeidsliv, sier hun.