Forbereder fremstøt i privat sektor

Akademikerne har opplevd formidabel medlemsvekst de seneste årene, mens de største aktørene i arbeidslivet sakker akterut. Nye prognoser gir grunn til mer optimisme.

Samlet sett øker oppslutningen om Akademikerne og deres medlemsforbund kraftig. Ved årsskiftet hadde de passert 200.000 medlemmer, og er i ferd med å gå forbi YS som landets tredje største hovedsammenslutning for arbeidstakere. Samtidig faller organisasjonsgraden i Norge, og konkurrerende sammenslutninger opplever svak utvikling.

I den sammenheng har organisasjonen fått utarbeidet en rapport om eget potensial for medlemsvekst de kommende årene og tiårene.

– Selv om vi er den hovedorganisasjonen som har hatt den beste utviklingen de siste årene, og fortsatt har positiv vekst, så er det ingen grunn til å hvile på laurbærene, sier leder Kari Sollien i Akademikerne.

– Vi har fortsatt et betydelig potensiale, særlig i privat sektor.

Utviklingen med stadig flere mastergrader her til lands er godt nytt for organisasjonen. Andelen høyt utdannede øker i alle yrkesgrupper; mens rundt seks prosent av alle sysselsatte hadde master eller mer i 2001, hadde 16 prosent av de yrkesaktive det samme i 2016. Akademikerne er den suverene vinneren blant nettopp høyt utdannede, viser undersøkelsen. Hele 52 prosent av de fagorganiserte og yrkesaktive med mastergrad eller mer var medlem i Akademikerne i 2016.

«Dersom antallet og andelen arbeidstakere med høyere utdanning fortsetter å øke vil det kunne innebære at Akademikernes medlemsmasse om en del år blir klart større enn i dag,» heter det i rapporten, som er utarbeidet av Fafo.

Forskerne understreker at tallene er svært usikre, ettersom alt fra befolkningsvekst, innvandring, behov i arbeidsmarkedet – og Akademikernes evne til å rekruttere, vil påvirke tallene kraftig.

«Allikevel, framskrivningene kan indikere en retning, gi en pekepinn,» heter det. «Antallet Akademikermedlemmer vil uansett vokse på grunn av veksten i antallet sysselsatte i arbeidsmarkedet, og veksten i antallet med master eller høyere utdanning.»

Særlig stort er potensialet innenfor fagfeltene økonomi og administrasjon, samt naturvitenskapelige fag, håndverk og tekniske fag, konkluderer rapporten. I tillegg kan politiske reformer påvirke store yrkesgrupper. Et eksempel på det er den pågående lærerreformen, som innebærer at alle nye lærere skal få mastergrad i et forsøk på å høyne statusen til yrket. Akademikernes medlemsforbund Norsk Lektorlag står klar til å ta imot de nye høyutdannede lærergenerasjonene.

Sollien trekker imidlertid særlig frem IKT og finans som potensielle vekstområder for Akademikerne. De samme sektorene trekkes frem i rapporten.

– Det er mye fokus på betydningen av det organiserte arbeidslivet nå, så jeg håper at når vi nå prater høyt og tydelig om dette, vil flere bli oppmerksomme på oss. Vi tror det vil bli en større andel akademikere i arbeidskraften fremover. De framskrivningene vi har sett tyder på at det blir behov for flere med god fagutdanning, og flere akademikere. De som kommer til å slite fremover er de ufaglærte.

Sollien forteller at hun er overrasket over hvor positive mange uorganiserte arbeidstakere er til det organiserte arbeidslivet. Det viser også at rekrutteringsarbeidet må bli bedre, mener hun.

– Det er veldig viktig at folk blir spurt, rett og slett.