Krever at høyt utdannede får mer

Hovedoppgjøret i privat sektor mellom LO og YS på arbeidstakersiden og NHO for arbeidsgiverne, det såkalte frontfaget, endte med lønnsvekst på 2,8 prosent og ekstra ytelser både i lønnskompensasjon og pensjon for lavtlønnede og slitere.

I stat- og kommuneoppgjørene er det for andre år på rad de med høy utdanning som skal belønnes, mener Unio og Akademikerne.

– Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere i staten for å stanse mindrelønnsutviklingen, sier forhandlingsleder Petter Aaslestad i Unio Stat.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at statsansatte har hatt en lavere lønnsvekst enn privat sektor i 2017. Gapet er særlig stort mellom grupper med høyere utdanning.

– Unio krever at denne utviklingen stopper og at statsansatte framover har en lønnsvekst minst på nivå med privat sektor. Dette vil også være avgjørende for å minske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, sier Aaslestad.

De samme signalene kom fra organisasjonens forhandlingsleder for kommuneansatte, Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

– Denne gangen må de ansatte med høyere utdanning prioriteres. De har hatt en dårligere lønnsutvikling sammenlignet med andre kommunalt ansatte de siste årene, og det hindrer sektoren i å rekruttere og beholde disse yrkesgruppene, sier han til NTB.

Unio har de seneste årene brukt mye tid på å profilere seg som en profesjonsorganisasjon. I fjor la de om taktikken i lønnsoppgjøret og prioriterte lærergruppene med lengst utdanning. Tidligere har lavlønnsgruppene blitt prioritert for å minske forskjellene mellom de ulike gruppene.

– Vår lønnspolitikk er fundert i at et sentralt avtalt lønnssystem med sentral lønnsdannelse må være bærebjelken ved fastsetting av lønn og arbeidsvilkår. Samtidig mener vi også at arbeidsgiver mer aktivt må bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere framfor å ansette ukvalifiserte. Alle elementer i lønnskjeden må brukes, uttalte Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet til Dagens Perspektiv i sammenheng med saken om at Akademikerne øyner mulighetene til å slå kloa i fremtidens høyt utdannede lærere.

Unios tilnærming til oppgjøret er dermed ikke veldig ulik Akademikernes. Også der mener forhandlingsutvalget at solid reallønnsvekst er innenfor rekkevidde – og at de med høyest utdanning skal prioriteres.

– Når norsk økonomi går godt må det komme de ansatte til gode. Vi forventer reallønnsvekst for våre medlemmer i helseforetakene, sier Rune Frøyland, forhandlingsleder i Akademikerne helse.

Han viser til at ansatte i sykehus med mer enn fire års utdanning de seneste årene har hatt lavere lønnsvekst enn de andre yrkesgruppene i sykehus. Frøyland vil derfor ikke knytte seg til frontfagsmasten.

– Frontfaget utgjør en norm over tid og ikke er en fasit for hvert enkelt oppgjør. Med andre ord er ikke frontfaget nødvendigvis et absolutt tak i forhandlingene, sier han.

• TARIFFBLOGGEN: Lønnsoppgjøret time for time