OMSTILLING: Omstillinger i arbeidslivet er ikke noe nytt, påpeker Hadia Tajik. – En gang hadde man sentralborddamer, og man tenkte ikke at man en gang i framtiden ikke skulle ha det. Men nå går vi alle med mobilen i lomma i stedet.

Foto

Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet

Premissleverandørene

Hadia Tajik: Arbeidsjernet

Publisert: 31. oktober 2018 kl 09.25
Oppdatert: 24. november 2021 kl 03.38

Bak skrivebordet på Hadia Tajiks kontor på Stortinget ligger det stabler med bøker. Et raskt blikk på stablene viser at det er variert kost. Her ligger blant annet en roman av krimforfatteren Karin Fossum, en bok om Nord-Koreas leder Kim Jong-un og boka Borgerlønn – ideen som endrer spillet, som utkom i høst.

I den siste boka er Tajik selv intervjuet, og der røper hun at entusiasmen for borgerlønn er liten.

«Prinsipielt er jeg mot ideen om å gi folk penger uten at det er en forventning knyttet til pengene», erklærer hun.

Overfor Velferd poengterer 35-åringen at det å arbeide har mange kvaliteter som ikke kan erstattes av å få en fast sum penger inn på konto – uten forventninger om innsats.

Vårt mål er at flere av dem som i dag står uten arbeid, skal bli en del av arbeidslivet.

Arbeid gir mening

– Arbeiderpartiets ambisjon er både at du skal ha en jobb å gå til og at det skal oppleves som meningsfylt å gå på jobb. Både fordi du har kolleger rundt deg som tilfører livet noe og fordi arbeidet i seg selv gir mening, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen

Forutsetningen er at folk har gode og trygge jobber, understreker Tajik. Hun advarer mot en utvikling der prinsippet om faste jobber undergraves.

– Vi ser en utvikling på flere områder at der det ville være naturlig å ha fast ansatte, får folk beskjed om at de bør være selvstendig næringsdrivende. Det gir en løsere tilknytning til arbeidslivet og gjør at arbeidsgiverne har færre forpliktelser. Det er en utvikling vi vil kjempe mot.

Hardt arbeid i Bjørheimsbygd

Arbeid var viktig da Hadia Tajik vokste opp i den lille bygda Bjørheimsbygd i Rogaland, med foreldre som hadde innvandret fra Pakistan.

– Pappa kom som arbeidsinnvandrer, og mor kom fordi hun var gift med ham. De kom for å jobbe, og de jobbet veldig mye, husker Ap-politikeren.

I Bjørheimsbygd drev moren kolonialforretningen Alis kolonial – oppkalt etter Tajiks bror.

– Det var en liten butikk, men mye jobb, konstaterer hun.

Saken fortsetter under annonsen

– At foreldrene dine jobbet hardt bidro kanskje til å gi deg respekt for arbeidets betydning?

– Jeg tror det. Det er mange ting foreldre formidler uten å si det med ord. Og betydningen av arbeid tror jeg de har formidlet gjennom det eksemplet de har satt mer enn ved å si det med ord.

Foto

J0BB MED MENING: – Arbeiderpartiets ambisjon er både at du skal ha en jobb å gå til og at det skal oppleves som meningsfylt å gå på jobb, sier Hadia Tajik. (Foto: Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet)

Frykter ikke robotene

Mens statsminister Erna Solberg advarer om at vi kan bli nødt til å jobbe 43-timeruke for bevare velferdsstaten, advarer andre om at full sysselsetting er umulig når robotene overtar.

– Jeg vil ikke være med på noen av de premissene, sier Hadia Tajik. Hun poengterer at målet ikke er at folk skal jobbe mer, men at flere skal komme i jobb.

– Vårt mål er at flere av dem som i dag står uten arbeid, skal bli en del av arbeidslivet. Vi ser at omtrent en tredjedel av alle i arbeidsfør alder står uten arbeid av ulike årsaker. Mange av dem har lyst til å jobbe og kan jobbe, men trenger noe tilpasning for å kunne gjøre det.

Saken fortsetter under annonsen

Nestlederen i Arbeiderpartiet, som også er første nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, tror ikke robotenes inntogsmarsj vil gjøre menneskelig arbeidskraft overflødig.

– Det er framskrivninger som sier at automatisering vil gjøre at en tredel av jobbene vil forsvinne. Men samtidig vil det dukke opp nye jobber.

(Artikkelen fortsetter under rammesaken.)

Møt Hadia Tajik på Velferdkonferansen

På Velferdkonferansen 2018, som arrangeres 15.-16. november, kan du blant annet møte Heidi Nordby Lunde (Høyre), Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet) og Hadia Tajik (Arbeiderpartiet). De tre politikerne sitter alle i Stortingets arbeids- og sosialkomité, og på Velferdkonferansen møtes til debatt om følgende tema: Har arbeidslinja gått ut på dato? Hva skal til for å få flere ut i jobb?

For mer informasjon og påmelding til Velferdkonferansen, se her:
www.velferdkonferansen.no

Kompetansefond

Det Hadia Tajik er bekymret for, er at de nye jobbene som kommer, vil stille økte krav til kompetanse. Dermed vil det bli enda vanskeligere å få innpass i arbeidslivet hvis man har lite utdanning – og mer utfordrende å holde tritt med utviklingen.

For å møte denne utfordringen vil Arbeiderpartiet opprette et kompetansefond som skal gjøre det mulig for folk å utvikle sin kompetanse mens de er i arbeid, forteller Tajik.

Saken fortsetter under annonsen

– Fra du er seks år gammel går du omtrent 20 år på skole. Deretter går du ut i arbeid, og så skal du ikke ha noe utdanning de neste 40 årene, annet enn kanskje et kurs her og et kurs der. Det er et ganske stort paradoks når du tenker på hvor store endringer som skjer og hvor nødvendig kompetanse er for at folk skal holde seg i jobb.

Hvis du skal modernisere bedriften din, så er det å investere i dine ansatte noe av det klokeste du kan gjøre.

IA-avtalen og kompetanse

Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg foreslo nylig å koble kompetanseheving til avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Det vil innebære at IA-bedrifter og staten tar ansvar for etter- og videreutdanning for ansatte som sliter.

Forslaget fikk lunken mottakelse fra arbeidsgiversiden, som mente det i praksis vil bety at en arbeidsgiver får ansvar for å kvalifisere ansatte til å bli attraktive for andre arbeidsgivere.

Det er en gammeldags reaksjon, mener Hadia Tajik.

– Hvis du skal modernisere bedriften din, så er det å investere i dine ansatte slik at de kan utvikle både seg selv og bedriften noe av det klokeste du kan gjøre. Da får du også stort sett veldig lojale ansatte.

Saken fortsetter under annonsen

En klassereise

Hadia Tajik har foretatt en klassereise fra Bjørheimsbygd til Løvebakken. Og det har skjedd raskt. Da hun ble kulturminister som 29-åring var hun den yngste statsråden noensinne. Og da hadde hun allerede jobbet som journalist i flere store aviser og vært politisk rådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet, Justisdepartementet og ved Statsministerens kontor.

Den raske karrieren, koblet med et at hun framstår som et arbeidsjern, ryddig, grundig og alltid godt forberedt, gjør at hun kan mistenkes for å ha et snev av flink pike-syndromet. Det avviser hun smilende, men kontant.

– For de fleste er ikke det å være flink pike noe problem. Å være flink pike er ikke et syndrom. Det er en gave.