Lavt utdannede har sjeldnere tidlig alderspensjon

Ordningen er minst vanlig blant dem med lav utdanning.

929.400 personer mottok alderspensjon i minst en måned i løpet av 2016, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. 80.500 av disse var enten døde eller bosatte i utlandet ved utgangen av året.

• LES OGSÅ: Hva slags alderspensjon har jeg krav på?

I alt var 849.000 alderspensjonister bosatte i Norge ved utgangen av 2016.

Minst vanlig for lavt utdannede

Blant 62–66-åringer med uoppgitte eller ingen fullført utdanning var det svært få som tok ut alderspensjon i 2016. Ser man bort i fra disse, var det blant dem med bare grunnskole SSB fant den minste andelen alderspensjonister i befolkningen mellom 62–66 år.

24,8 prosent av dem med grunnskole som høyeste utdanning hadde tatt ut alderspensjon. Deretter fulgte personer med universitets- og høgskoleutdanning med 29,5 prosent. Størst andel var det blant dem med videregående skole med 37,7 prosent.

• LES OGSÅ: Mest utbredt blant menn

Menn i alderen 62–66 år tar i større grad enn kvinner ut alderspensjon uavhengig av utdanning. Både blant menn og kvinner var det personer med videregående skole som har den største andelen alderspensjonister i befolkningen med henholdsvis 53,8 og 21,0 prosent.

Menn med grunnskole og universitets- og høgskoleutdanning hadde begge andeler rundt 39 prosent. Blant kvinner med universitets- og høgskoleutdanning var andelen alderspensjonister på omtrent samme nivå som dem med videregående skole, mens andelen alderspensjonister med grunnskole kun var drøyt halvparten.

Markert skille

I 2011 ble pensjonsalderen redusert fra 67 til 62 år. 91.800 bosatte personer mellom 62 og 66 år, tilsvarende 32,4 prosent av hele aldersgruppen, hadde uttak av alderspensjon i løpet av 2016.

Ikke alle ønsker eller har muligheten til å velge tidlig alderspensjon, og det er et markert skille i andelen alderspensjonister i befolkningen før og etter 67 år. 36,3 prosent av befolkningen var alderspensjonister ved 66 år, mens 92,1 var alderspensjonister ved 67 år.

• LES OGSÅ: Velferdsytelser kan bli 90 milliarder kroner dyrere

46,2 prosent av bosatte menn mellom 62 – 66 år tok ut alderspensjon mot 18,5 prosent av kvinnene i samme aldersgruppe.

Forskjellene mellom kvinner og menn skyldes blant annet at en større andel av kvinnene i denne aldersgruppen mottar uføretrygd eller offentlig AFP. I tillegg er det flere av kvinnene som mangler tilstrekkelig opptjening av pensjon for tidlig uttak.

Arbeider mindre

Det er forholdsvis vanlig å kombinere alderspensjon med arbeid i alderen 62–66 år. Det var kun 29,8 prosent av alderspensjonistene i alderen 62–66 år som ikke arbeidet ved siden av alderspensjonen.

Denne andelen synker med økende utdanning. 34,3 prosent av alderspensjonistene med grunnskoleutdanning var uten arbeid, mens andelene for de med videregående skole og universitets- og høgskoleutdanning var henholdsvis 31,1 og 24,2 prosent. Størst andel alderspensjonister uten arbeid var det blant dem med uoppgitte eller ingen fullført utdanning med 36,6 prosent.

• LES OGSÅ: Økning i antall minstepensjonister

– Lavt utdannede har gjerne kommet tidligere ut i arbeidslivet enn høyt utdannede og har trolig hatt mer belastende arbeid. Dette kan være med å forklare noe av forskjellene i andelen som arbeider ved siden av alderspensjonen i ulike utdanningsgrupper, skriver SSB.

Det er langt mindre vanlig å kombinere alderspensjon og arbeid etter at man fyller 67 år enn i årene før. 80,3 prosent av alderspensjonistene mellom 67 og 74 år hadde ikke arbeidet i 2016. Dette gjaldt 96,4 prosent av alderspensjonistene som er 75 år eller eldre.