– Norske arbeidstagere er ikke lite mobile

Kjell G. Salvanes er professor i samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole og forsker på mobilitet i arbeidsmarkeder. Når han blir forelagt tallene fra den nye arbeidslivsundersøkelsen til HR Norge og Kantar TNS, leser han resultatene som at det er mange norske arbeidstagere som er villige til å flytte på seg. Dette samsvarer med forskningsfunn Salvanes selv har gjort.

I undersøkelsen fra HR Norge og Kantar TNS oppgir nesten seks av ti (57 %) at de ser flyttevilje som en hindring hvis de skal søke ny jobb. 17 % vurderer egen flyttevilje som en fordel hvis de skal ut på jobbjakt. 25 % svarer «verken eller» – de oppfatter det altså ikke som et problem å flytte.

– Når fire av ti ikke oppgir at de ser flyttevilje som et hinder hvis de skal søke ny jobb, så er det et høyt tall, sier Kjell Salvanes.

• 6 av 10 mener flytting er et problem ved jobbsøking. Les om undersøkelsen
• Even Bolstad: – Lite mobile jobbsøkere er et problem for bedrifter i distriktene

Mellom USA og Sør-Europa

– Tenk igjennom det. Hvis 40 prosent av arbeidstagerne i lokalsamfunnet ditt flytter vekk for å finne seg en jobb, ville hele samfunnet vært snudd om i løpet av to og et halvt år. At så mange faktisk kommer til å flytte er nesten umulig å tenke seg, sier forskeren, som legger til at man ingen steder i verden ser så høye flytterater.

I egen forskning har Salvanes og kollegene sammenlignet norsk flytting med flytting andre steder i verden. De ser at Sør-Europa og USA er to ytterpunkter, mens Norge og Nord-Europa ligger et sted midt imellom. I Nord-Europa er flyttingen ganske høy, og Norge ligger i øvre del.

Flyttemønstre

Når det gjelder flyttemønstrene, så trekker Salvanes – igjen med henvisning til egen og andres forskning – frem tre viktige trender:

Når jobben forsvinner

I et større forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd har Kjell G. Salvanes og Jarle Møen, begge fra NHH, og Kristiina Huttunen ved Alto universitetet i Finland dybdestudert prosesser i norsk arbeidsliv. De så her blant annet på flyttetendenser blant alle de som mistet jobben i Norge i løpet av ett år.

– Vi så at de som mistet jobben hadde mye høyere tilbøyelighet til å flytte, enn de som ikke hadde mistet jobben. Dette er reelle situasjoner, ikke spørreundersøkelser. Tallene viser at det de som mister jobben har 30 prosent større sannsynlighet for å flytte enn de som ikke mister jobben. For de om mistet jobben var flytteraten mellom arbeidsmarkeder tre prosent. For de som ikke mistet jobben var flytteraten to prosent, sier Salvanes.

Han forteller at de også her så de samme flyttemønstrene som ellers. De høytutdannede, de uten familie og de som er unge flytter mer. Har man familie på stedet, flytter man mindre.

– Sterk urbanisering

– Hva vet dere om bedriftene i distriktene? Har de vansker med å få arbeidssøkere til å flytte dit?

– Det vi vet, er at det er sterk tendens til urbanisering i Norge. I en annen studie finner vi at det er mye høyere sannsynlighet for at folk flytter til byer enn til bygdene. At det er vanskeligere for bedrifter i distriktene å tiltrekke seg arbeidskraft, er et faktum. Det gjelder både i Norge og i andre land. Det er en sterk tendens til urbansiering, og jo større byene er, jo større tiltrekningskraft har de på folk. Denne tendensen har vedvart siden 60-tallet i Norge og tiltok kraftig på 90- og 2000-tallet. Det er altså ikke slik at folk ikke vil flytte, men de vil i større grad flytte til byene enn til distriktene.