Satsingen på lønnstilskudd doblet under Solberg

Lønnstilskudd, - en ordning «alle» er for og som er aktuell på stadig flere områder, seiler opp som et viktig virkemiddel for å løfte folket fra trygd til subsidiert arbeid.

Siden 2013 er NAVs totale utgifter til lønnstilskudd doblet fra 800 millioner kroner i året til 1,5 milliarder, som tilsvarer rundt 180.000 per bruker.

Mens 13 prosent av deltakere på arbeidsrettede tiltak fikk varig eller midlertidig lønnstilskudd, stod ordningen for 20 prosent av kostnadene.

Så langt i år er det tegn til at veksten er i ferd med å stoppe noe opp. Til nå i år har NAV brukt 1,2 milliarder på lønnstilskudd, noe som henger sammen med bedringen i arbeidsmarkedet.

• Bedrifter tar årlig imot om lag 60.000 personer som er på arbeidsrettede tiltak gjennom NAV-systemet. Av disse går rundt 9000 på ordningen lønnstilskudd

• I «hurtigsporet» for flyktninger med kompetanse er også lønnstilskudd et mulig virkemiddel

• Lønnstilskudd er blant tiltakene som regjeringen nå ønsker å styrke gjennom grep i statsbudsjettet

• 82 prosent av NHOs medlemmer mener lønnstilskudd er utslagsgivende i inkluderingsarbeidet

• Men 7 av 10 LO-tillitsvalgte tror ordningen lett kan misbrukes av arbeidsgivere

Men effektene av lønnstilskudd er vanskelig å måle. Og når flere blir subsidierte arbeidstakere, kan arbeidsgivere få mindre lyst på vanlig arbeidskraft.

I en Fafo-rapport fra 2017 går det frem at disse fortrengningseffektene kan være betydelige.

Mindre byråkrati

Det skal ikke stå på bedriftene. I 2016 svarte halvparten med NHOs medlemmer at de ønsket å hjelpe folk utenfor arbeidslivet inn i varmen. 82 prosent svarte at lønnstilskudd fra staten ville være utslagsgivende.

I snitt får arbeidsgivere som ansetter en deltaker på lønnstilskudd rundt 50 prosent av lønnen dekket. Men dagens ordning er byråkratisk, i vurderingen av produktivitet mellom NAV og arbeidsgiverne kan det bli mye frem og tilbake.

I forslaget i Statsbudsjettet heter det at man i stedet for å foreta en vurdering produktivitet skal gå over til en fast sats på 60 prosent for deltakere med nedsatt arbeidsevne, og 40 prosent for deltakere som er arbeidssøkende.

I NAV er man positive til denne endringen. Der er tanken at det vil føre til mindre byråkrati. Det er også gjennomgangstonen hos næringslivet.

–NHO er positive til at inkluderingsarbeidet skal bli mer arbeidsgivervennlig. Vi ser fram til å dele erfaringer fra prosjektet Ringer i Vannet med NAV og at det gjøres forenklinger og prioritering av lønnstilskudd. Utformingen er viktig slik at utilsiktede effekter begrenses. Samtidig er det også viktig at myndighetene sørger for tilstrekkelige og relevante tiltak for kvalifisering og kompetanseheving av den enkelte, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum.

Både LO sentralt og Arbeiderpartiet er positive til regjeringens ambisjon om å heve bruken av lønnstilskudd. De støtter også forslaget til endringer i ordningen.

Maria Walhberg i LO sier til DP at LO ser på lønnstilskudd som et effektivt arbeidsmarkedstiltak.

– Vi er derfor positive til en endring som bidrar til økt bruk av lønnstilskudd, kombinert med god oppfølging fra NAVs side, sier hun.

Leder i Arbeiderpartiets arbeidsmarkedsutvalg, Arild Grande, sier at partiet hans kommer til slutte seg til forslaget om endring.

– Vi ønsker økt bruk av lønnstilskudd. Men regjeringens satsing henger dårlig sammen med kuttene av tiltaksplasser, sier han.

Vanskelig å måle effektene

Det er gode grunner til at ordningen får støtte fra de fleste hold. Flere gjennomganger har vist at lønnstilskudd bidrar til å få folk over i ordinært arbeid. En studie har til og med vist at det kan være det aller mest effektive virkemiddelet.

Men disse studiene må tolkes med varsomhet. Deltakere på lønnstilskudd er ofte nærmere arbeidsmarkedet enn deltakere på mange andre tiltak, for eksempel arbeidstrening. Da er det kanskje ikke så rart at tiltaket synes å fungere godt.

Frykter fortregning

Det er også en fare for at tiltaket skyver vanlige ansatte til side.

Men i en Fafo-rapport fra 2017 svarte 7 av 10 LO-tillitsvalgte at seg helt eller delvis enig i at personer på tiltak utfører arbeidsoppgaver som ellers ville blitt gjort av ordinært ansatte.

En tredel av de tillitsvalgte var helt eller delvis enige i at hensikten er å spare lønnskostnader når personer tas inn på tiltak.

Handel og Kontors tillitsvalgte utmerket seg negativt i spørreundersøkelsen. Fagforeningen har lenge vært bekymret for at ordninær arbeidskraft kan bli fortrengt av statlig subsidiert arbeidskraft.

– Lønnstilskudd er et godt tiltak, som det er verdt å satse på, men det må innrettes presist, sier 2. nestleder i Handel og Kontor, Christopher Ray Beckham.

Han tror faren for fortregning kan bli enda større med regjeringens forslag i statsbudsjettet, gjennom standardisering av den nedsatte arbeidsevnen.

Slik Handel og Kontor ser det, har regjeringen gitt opp å identifisere den manglende produktiviteten - altså det man fra statens side kan subsidiere.

– Man risikerer å gi både for mye og for lite lønnstilskudd på grunn av manglende individuell vurdering, sier Beckham.