Vekstbedriftene ønsker mer inkluderende kommuner

Renhold, matlaging og varetransport. Kantinedrift og vaktmestertjenester. Pakking, rydding og sortering – og så videre og så videre. Listen er lang over arbeidsoppgaver knyttet til kommunale tjenester, som gjerne kan utføres av utviklingshemmede eller andre som trenger hjelp og tilrettelegging.

Oppgavene finnes innen alt fra skole, helse- og omsorgstjenester til tekniske områder med vei, vann og renovasjon. Og det gjelder enten kommunen eier og drifter barnehagen eller fritidsklubben selv, eller kjøper tjenester eksternt for å bygge skolen, tømme søpla eller drive sykehjemmet.

Uutnyttet ressurs

Kommunenes potensial som oppdragsgiver eller arbeidsplass for personer med nedsatt arbeidsevne er imidlertid langt fra godt nok utnyttet. Det mener organisasjonen ASVL, som representerer omkring 220 av landets vekst- og attføringsbedrifter.

Med prosjektet «Inkluderende Kommune» ønsker ASVL å få fart i sakene. Prosjektet går ut på å øke samarbeidet mellom vekstbedriftene og kommunene, slik at flere kan få prøve seg i jobb.

Nå er prosjektet i gang etter halvannet år med utprøving og piloter. Og responsen er god, ifølge ASVL.

– Fra uforpliktende engasjement blant politikerne og avventende motstand i forvaltningen, opplever vi nå begeistring og entusiasme hos begge, forteller prosjektleder Rune Kvarme hos ASVL, som har fartet landet rundt med informasjonstiltak og konferanser.

Ulike typer kontrakter

Et sentralt tiltak er å gjøre kommunene kjent med hvordan de kan få til mer inkludering gjennom regelverket for kjøp av varer og tjenester.

– Anskaffelsesreglementet for offentlige tjenester er faktisk en gylden mulighet til å inkludere flere i arbeid, mener Kvarme.

Han viser til muligheten for å utlyse konkurranse om kommunale oppdrag gjennom såkalte «reserverte kontrakter» eller «inkluderende kontrakter».

Med reserverte kontrakter avgrenser kommunen anbudskonkurransen til bedrifter hvor et flertall av de ansatte ikke kan arbeide på vanlige vilkår. Det vil si vekstbedrifter, der kommunen ofte selv er eier eller medeier.

Mange kommunale oppdrag er imidlertid for omfattende eller kompetansekrevende for vekstbedriftene. Da kan kommunen utlyse konkurransen på det ordinære markedet, men med «inkluderende kontrakter».

Det innebærer at kommunen stiller krav til leverandørene om en viss bruk av ansatte med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne, eller andre som har spesielle utfordringer på arbeidsmarkedet.

Veiviser i regeljungelen

Reglene for offentlige anskaffelser er både kompliserte og strenge, og mange kommuner er ikke trygge på hvordan de kan kjøpe tjenester fra vekstbedriftene, ifølge ASVLs erfaringer.

– Enkelte kvier seg for å benytte mulighetene de har i frykt for å bli klaget inn for Kofa – Klagenemda for offentlige anskaffelser, hvis de trår feil, forteller Rune Kvarme.

Som del av prosjektet Inkluderende Kommune har ASVL og kommunenes organisasjon KS derfor utarbeidet «Veiviser for offentlige anskaffelser», en forklarende kortversjon av regelverket for offentlige anskaffelser.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bergen i bresjen

Bergen er blant kommunene som i flere år har brukt regelverket for offentlige innkjøp bevisst for å åpne dørene til arbeidsmarkedet for flere. Per våren 2018 er drøyt 40 personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid gjennom kontrakter med kommunen.

– Bergen kommune kjøper årlig inn varer og tjenester for seks milliarder kroner. I det ligger markedsmakt, sier finansbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) i Bergen.

Siden 2008 har kommunen blant annet benyttet ordningen med reserverte kontrakter. Høsten 2017 ble innsatsen forsterket da byrådet vedtok en instruks om at kommunen i alle relevante kontrakter skal stille krav om at personer med utfordringer på arbeidsmarkedet skal delta i utførelsen av oppdraget.

Vekstbedrifter som underleverandør

– Selv om ikke alle oppdrag kommunen lyser ut, kan løses ved å benytte arbeidstakere med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne, er det mange oppdrag hvor deler av det kan løses ved å ta denne ressursen i bruk. Det åpner opp for at flere av vekstbedriftene i Bergen kan være med som underleverandører til en leverandør til Bergen kommune, mener Ulstein.

Han trekker fram vekstbedriften Grønneviken AS som et eksempel. Der har ansatte ansvar for å plukke ut og pakke varer som underleverandør i en kontrakt om levering av matvarer til skoler og barnehager.

Lite merarbeid

Ifølge Ulstein er det minimalt med merarbeid knyttet til bruken av reserverte eller inkluderende kontrakter. Og til de som kvier seg for å bruke slike kontrakter av frykt for å få Kofa på nakken, beroliger han:

– I innkjøpsavdelingen ligger det mye tung juridisk kompetanse, og ingen ting av det vi gjør går på tvers av regelverket, påpeker finansbyråden i Bergen.

– Skal vi være bekymret for å få Kofa på nakken, så vil vi ikke få til noen ting.