– Vi trenger ikke splittelsen borgerlønn vil gi oss

I en kronikk på Velferd.no tar sosionom Silvana Soce til orde for at borgerjobb, snarere enn borgerlønn, bør være det neste offensive politiske prosjektet i Norge.

– Vi må ha en ordning som kan løfte mennesker opp og ikke kun sikre overlevelse, sier Soce til Velferd.

Soce mener vi allerede har en slags borgerlønnsordning gjennom økonomisk sosialhjelp. Likevel viser mange års erfaring med sosialhjelp at penger alene ikke er tilstrekkelig for å hindre at folk faller utenfor.

– At det «bare» er å henvende seg til det offentlige for å få penger og så komme seg videre, samsvarer ikke med virkeligheten. Å innføre borgerlønn vil dessuten skape en «vi som bidrar og de som ikke gjør det»-holdning, og den splittelsen trenger vi ikke, sier hun.

Kronikkforfatteren mener dessuten mye av løpet for å få innført borgerjobb allerede er lagt. I tillegg til aktivitetsplikt for unge under 30 år, mener hun vernede bedrifter, introduksjonskurs for flyktninger, Lånekassens stipend og arbeidsrettede tiltak via Nav er eksisterende ordninger som kan minne om borgerjobber.

– Alle disse samlet tilsier at vi er langt på vei mot borgerjobb, men per nå er de for fragmentert og på ulike forvaltningsnivåer, påpeker Soce.

Knut Røed er forsker ved Frischsenteret og har sammen med kollega Simen Markussen tatt til orde for at kommunene bør tilby tilpassede jobber for folk med nedsatt arbeidsevne. Røed sier han er enig i grunntanken i Soces kronikk.

– Vi deler mange av de samme ideene som går på at vi må sørge for at alle kan bidra. Men det bør etter min mening være et siktemål å hjelpe folk inn i helt ordinære jobber ved hjelp av en kombinasjon av lønn og trygd, snarere enn å opprette spesielle typer jobber man kanskje ikke trenger, sier han til Velferd.

Mathilde Fasting er siviløkonom og idéhistoriker og jobber i tankesmien Civita. Der har hun blant annet skrevet et notat hvor hun drøfter innføringen av borgerlønn i Norge. At en borgerlønnsløsning vil skape splid, er Fasting ikke overbevist om.

– Det ville kanskje skje dersom arbeidsmarkedet var et statisk bilde, men dette vil skifte over tid. Også de med mye kunnskap og kompetanse vil kunne oppleve å bli arbeidsledige som følge av det digitale skiftet og eventuell lavere tilgang til jobber, sier hun.

Fasting stiller seg følgelig skeptisk til Soces borgerjobbkonsept.

– Jeg ville for det første ikke kalt det borgerjobb. Borgerlønn er noe som skal deles ut til alle uansett, men ifølge Soce skal det kun deles ut jobber til dem som ikke har jobb fra før, sier hun til Velferd.

Dersom stat eller kommune skal opprette egne borgerjobbstillinger, tror Fasting mye av arbeidstakernes eget initiativ kan forsvinne.

– Mens borgerlønn sørger for et eksistensminimum, som kan frigjøre mer initiativ til å søke jobber, vil en borgerjobb kunne oppfattes som en plikt man må utføre, sier siviløkonomen.

Knut Røed er også skeptisk til Soces forslag om at staten skal forvalte borgerjobbene.

– Det er vanskelig å se for seg da staten ikke er rundt i landet der arbeidsgiverne er, sier han.

Røed mener likevel det er et statlig ansvar å forvalte ressursene som kan skape systemendring.

– Det brukes mye penger på å holde folk utenfor arbeid og ikke omvendt. Vi må bort fra holdningen om at man ikke kan jobbe hvis man er syk, sier forskeren.

Skal man kunne skape mange nye arbeidsplasser vil det kreve mye tilrettelegging. Offentlig sektor har et særlig ansvar for å operere som sysselsetter, hvor kommunene kan gi fordeler til dem med nedsatt arbeidsevne, mener Røed.

«Det viktigste er å kunne tilby unge et alternativ til dagens trygdesystem som vil bremse opp varige trygdeløp.»

– En konkret modell med graderte ytelser, som kompenserer for tapt arbeidskapasitet – for eksempel 50 prosent uføretrygd og 50 prosent mindre krav på arbeidsplassen – vil gjøre at alle kan bidra med noe, tror han.

– Jeg tror ikke full sysselsetting er umulig. Det viktigste er å begynne tilretteleggingen nå, og særlig viktig blir det å kunne tilby unge et alternativ til dagens trygdesystem som vil bremse opp tilfanget til varige trygdeløp, tilføyer Røed.

Mathilde Fasting har mer tro på Røeds løsning enn på Soces borgerjobber.

– Med det sagt, så er heller ikke borgerlønn slik det fremstår i dag en god alternativ løsning, understreker Fasting og legger til:

– Det beste er om man kan få til en bedre harmonisering i dagens velferdsytelser. Vi må også følge med på forsøk med borgerlønn som gjøres i sammenlignbare land for å se hvordan det kan påvirke arbeidsdeltakelsen.

Selv har Silvana Soce god tro på at man vil få til en borgerjobbordning i Norge, men påpeker at det vil være behov for utredninger både på politisk og juridisk plan.

– Jeg tror ikke det vil være mye politisk uenighet omkring en slik ordning, men jeg skulle imidlertid visst mer om hva partene i arbeidslivet synes, og jeg er i gang med å undersøke nettopp det.

Soce anslår at det vil ta 7-10 år å skape en borgerjobbordning. Skal anslaget være reelt må imidlertid utredningene starte nå, presiserer hun.