Du jobber bedre etter den biologiske klokka

Døgnet har 24 timer. Du har sånn cirka det samme.

Stadig flere organisasjoner legger nå til rette for at de ansatte kan utnytte sin biologiske døgnrytme for å bli mer produktive.

Sola står opp og går ned til samme tid for alle. Cellene dine er litt mer unøyaktige.

Cirkadiske rytmer

Cirkadiske rytmer er periodiske prosesser i cellene hos planter og dyr med periode på omkring ett døgn. De dirigerer kroppens funksjoner, som søvnighet, matlyst og blodtrykk, forklarer Store Norske Leksikon.

Selv om den indre rytmen følger døgnet er det individuelle forskjeller.

Den enkleste, mest kjente varianten er nok om du er A-menneske eller B-menneske?

A-mennesker har en litt hurtigere prosess, B-mennesker en litt tregere, deres døgnrytme nærmer seg 25 timer.

De siste årene har det kommet mye ny forskning og et nytt fokus på disse prosessene og hvordan de påvirker oss. For din individuelle rytme påvirker ikke bare når du våkner men når du er mest produktiv og kreativ. Og det er ikke nødvendigvis fra åtte til fire.

– Cirka 80 prosent av oss har arbeidsdager som kræsjer med den biologiske klokken, sier Celine Vetter, professor ved University of Colorado Boulder som forsker på cirkadiske rytmer, til New York Times.

Døgnrytme og produktivitet

Ifølge avisen har stadig flere organisasjoner begynt å se på sammenhengen mellom døgnrytmer og produktivitet og hvordan de kan legge til rette for at de ansatte presterer best mulig etter egen rytme.

Fra enkle løsninger som å innføre fleksitid eller å la folk velge hvilket skift de vil jobbe til mer avanserte løsninger.

Som i Danmark, der det farmasøytiske selskapet AbbVie har utviklet et opplegg der de ansatte selv kan designe arbeidsdagen etter sin rytme.

De ansatte gjennomgår et treningsprogram som hjelper dem å identifisere sin egen rytme, og kan deretter planlegge oppgavene etter dette – der man takler de mer krevende oppgavene når man er på topp, og tar mer rutineoppgaver i perioder der man er mindre «på».

AbbVie’s «søvnprogram» har vært en suksess blant de ansatte. Interne undersøkelser viser at medarbeidertilfredsheten har økt med 39 prosent i løpet av 10 år – da programmet først så dagens lys, hevder AbbVie. I fjor gikk AbbVie til topps I sin klasse da den danske utgaven av Great Place To Work kåret de beste bedriftene å jobbe i.

– Den fleksibiliteten vi har gitt våre ansatte, motiverer faktisk de ansatte til å levere bedre, sier AbbVie-direktør Christina Jeppesen.

Morgenfugl eller nattugle?

Poenget med å la de ansatte få større frihet til å jobbe når de selv ønsker, er at vi alle yter best når vi er mest opplagt. «Morgenfuglen» er mest i slaget tidlig på dagen, og har tradisjonelt fått positiv oppmerksomhet fra sjefen. Men hvis du lar «nattugla» komme et par timer senere – og jobbe tilsvarende lenger, selvsagt – vil du se at også hun kan levere varene.

– Jeg tror cirkadiske rytmer vil bli et stort tema for HR i framtiden, sier Camilla Kring, en dansk konsulent som har hjulpet AbbVie med å utvikle sitt søvprogram til New York Times.

– Det er fornuftig å tenke over når folk har mest energi og er på topp mentalt.

For å finne din rytme foreslår Kring å forestille seg at du er på ferie, og ta utgangspunkt i hvordan du ville lagt opp dagen da.

Men ingen grunn til å forestille seg – det er jo ferietid. Bruk den til å kartlegge din rytme.

Hvordan fungerer du i ferien? Når står du opp, når har du mest energi og når er du ukonsentrert?

Forsøk å se om det er noen tydelige mønstre.

Gjør viktige ting når du er opplagt

Når på døgnet jobber du best?

Den amerikanske legen Michael Breus har spesialisert seg på det han kaller kronotyper, fire ulike mønstre for søvn og døgnrytme. Han har utviklet en quiz du kan ta for å finne din.

Breus hevder at dersom du finner ut akkurat når på døgnet du er på topp, så er det da du skal gjøre de beste – og vanskeligste – tingene i livet: Det være seg alt fra å be om lønnspålegg (og få det), ha sex (han sier så), gå inn i tøffe forhandlinger, gjøre unna alt du har utsatt eller ta den tøffeste løpeturen.