Arbeidsliv

Skattedirektør Hans Christian Holte.

– Forebygging mer effektivt enn sanksjoner

Over halvparten av virksomhetslederne i en rekke bransjer må konkurrere med aktører som driver ulovlig. Men strengere sanksjonering er ikke nødvendigvis veien å gå, mener Skattedirektøren.

Publisert Sist oppdatert

Holdningene relatert til arbeidslivskriminalitet er jevnt over gode i det norske arbeidsmarkedet.

Mens kun 10 prosent av ledere i norske bedrifter mener det «i enkelte tilfeller kan aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift», oppgir i underkant av 10 prosent av forbrukerne at de har kjøpt svart arbeid i løpet av de to seneste årene. Det kommer frem i en ny rapport laget av Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) på oppdrag for Skatteetaten.

De seneste årene har andelen vært fallende.

– Vi er rimelig målrettet slik vi jobber i dag. Vi er tydelig på noen bransjer, og det har vi vært over tid. Det denne rapporten forteller meg er at det ikke er noen grunn til å gå bort fra den linja. Vi må fortsette å være rimelig målretta, sier Skattedirektør Hans Christian Holte.

Seriøs konkurranse fra useriøse aktører

Men det er fortsatt mye å gjøre. SA-rapporten tar for seg «eksterne faktorer» som kan påvirke omfanget av og former for arbeidslivskriminalitet i Norge.

Særlig arbeidsinnvandring er vektlagt, selv om SA understreker at det ikke er noen direkte kobling mellom arbeidsinnvandring og arbeidslivskriminalitet.

Selv om rapporten viser at få mener svart arbeid og andre typer arbeidslivskriminalitet er akseptabelt, oppgir mange virksomhetsledere at useriøse aktører utgjør seriøs konkurranse for deres bedrift.

Situasjonen er som ventet særlig vanskelig i bransjer som rengjøring, oppføring av bygninger og snekkerarbeid – der andelen arbeidsinnvandring er høy.

I alle disse bransjene oppgir over halvparten av virksomhetslederne at de ofte må konkurrere mot virksomheter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart.

Verst er det for bedrifter som driver med maling og belegg. Nesten sju av ti må ofte konkurrere mot useriøse aktører.

«Dette kan være et resultat av at utenlandsk arbeidskraft er mer tilbøyelig til å tilby arbeidslivskriminelle tjenester, men også fordi deres relativt svake posisjon i og kunnskap om det norske arbeidsmarkedet gjør at de lettere kan utnyttes av arbeids- eller oppdragsgivere,» heter det i analysen.

– Vi kan i noen tall se tendenser til en positiv utvikling, for eksempel i bygg og anlegg. Men generelt er dette fortsatt store problemområder. Noe av det jeg har tro på, er at vi også jobber aktivt med samarbeid med de store innkjøperne med kontaktsoppfølging – både offentlige og på privat side. Den type tiltak har jeg stor tro på at skal kunne ha en effekt, sier Holte.

Kunnskap og forebygging

Han trekker frem Oslomodellen som et godt eksempel.

Samtidig berømmer han regjeringen for grep de har tatt i den reviderte planen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, som ble lagt frem tidligere denne måneden.

– Jeg synes at den tar dette arbeidet videre på noen gode måter, sier Skattedirektøren.

– Den er spesielt tydelig på at vi må vektlegge kunnskapsbygging og forebyggingen. På hele Skatteetatens felt er det tydelig at forebygging er mer effektivt enn kontroller og sanksjoner. Begge deler er viktig, men det er bra at regjeringen vektlegger den sida såpass tydelig, mener Holte.

Nylig kunne Dagens Perspektiv fortelle at samtlige av Arbeidstilsynets 67 kontroller av regelverket for midlertidige kontrakter viste brudd med loven.

Holte mener rapporter som den de nå har mottatt vil bidra til at de kan komme useriøse aktører i forkjøpet.

– Vi må jobbe godt forebyggende når utenlandske arbeidstakere kommer til landet og når de møter norsk offentlighet. Det er kanskje det aller viktigste.

Powered by Labrador CMS