– Kompetanse er et farlig ord

For tre år siden anslo Nav i sin omverdenanalyse at hver tredje jobb ville forsvinne som følge av digitalisering.

I tilsvarende analyse for i år anslås det at kun seks prosent av alle jobber har høy risiko for å bli automatisert bort.

I analysen, som legger OECD-tall til grunn og vurderer utvikling, trender og konsekvenser i arbeidsmarkedet fram mot 2030, påpeker Nav at selv om mange spår at den teknologiske utviklingen vil skje i et eksponentielt tempo, med automatisering og nye forretningsmodeller som får store konsekvenser for sysselsettingen og samfunnsstrukturene, viser økonomisk historie at teknologisk utvikling over tid har skapt økt produktivitet, økonomisk vekst, økt sysselsetting og høyere lønninger.

«Helt siden den industrielle revolusjonen har jobber forsvunnet på grunn av mekanisering og i de siste tiårene på grunn av digitalisering. Man har likevel sett at arbeidskraften som blir frigjort over tid går over i andre næringer og yrker,» heter det i analysen.

Det vises for eksempel til at den samlede sysselsettingen i industrien og jordbruket falt med over 80.000 personer mellom 1990 og 2015, uten at det ga nevneverdige utslag i arbeidsledighetstallene.

– Det er akkurat dette vi ser i medlemsbedriftene våre også, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Han mener anslaget på seks prosent er langt mer edruelig og realistisk enn ulike «dommedagsrapporter» som har spådd at opp mot halvparten av dagens jobber vil forsvinne og skape masseledighet.

– Det er selvfølgelig enkeltoppgaver som forsvinner, men jobber endres stort sett i større grad enn at de forsvinner, sier Haugli.

– Man må nesten koke dette ned til et eksistensielt perspektiv. Jobber er ikke noe som eksisterer i et tomrom. Det er folk som utfører oppgaver. Og det styres av tilbud og etterspørsel, samt verktøyene man kan bruke. Det er det spennende perspektivet her: det vil komme nye virksomheter og derav nye jobber som vi ikke ennå ser konturene av, mener han.

Mangler spisskompetanse

Anslaget på jobber som står i fare for å bli automatisert bort er over dobbelt så stort i OECD-landene samlet sett (14 %), enn i Norge.

Haugli mener likevel at Norge kan bli forbigått på mange områder om vi ikke henger med i timen.

– Den norske arbeidsstokken har en god base av kompetanse i bunn med gode ferdigheter og kunnskaper, og kan dermed omstille seg. Men vi mangler spisskompetanse. Vi trenger begge deler, sier han.

I den nye kvartalsrapporten fra Randstad Workmonitor svarer 46% av de norske respondentene at arbeidsgiver investerer i ny teknologi innenfor kunstig intelligens og maskinlæring, mens 41% sier at arbeidsgiveren bruker ressurser på utdannelse av de ansatte på de samme områdene.

Nøkkelen ligger i det både regjeringen og opposisjonen har brukt enhver anledning til å snakke om de seneste årene: kompetanseutvikling og videreutdanning.

I Granavolden-plattformen er ordet «kompetanse» gjentatt 115 ganger, viser en opptelling vi har gjort. Høyres Marianne Synnes i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget omtaler i dag kompetanse som «et av regjeringens viktigste prosjekt»

Også i Nav-analysen er det lagt langt mer vekt på kompetanseutvikling enn i tidligere rapporter. Selv om de tror relativt få jobber vil forsvinne, kommer teknologiske endringer til å forandre én av fire jobber vesentlig, ifølge analysen.

– Men kompetanse-ordet er farlig, advarer Haugli.

– Vi tenker på det som kunnskap, noe vi har lært. Men kompetanse er mye bredere. Jeg tror at det handler om ferdigheter – problemløsningsevner, nysgjerrighet, kreativitet, evnen til å koble sammen folk og forstå brukerbehov. Der synes jeg kanskje vi har kommet litt kort i Norge, sier han.

Kan ikke styres politisk

Denne uken slo statsminister Erna Solberg fast at Norge er «et av verdens mest digitaliserte samfunn» og opprettet en egen statsrådpost for nettopp digitalisering. Nikolai Astrup (H) skal sørge for en mer enhetlig utvikling i det offentlige og bedre rammeverk for samarbeid med det private på dette området.

Utviklingen her blir fort en stor del av debatten om hvilken kompetanse som blir nødvendig fremover. Haugli i Abelia mener den nye statsrådposten er skritt i riktig retning.

– Champagnekorken spretter, ja, men med forbehold. Risikoen er at man fratar de andre statsrådene ansvar for å gjøre ting på sine områder, advarer han.

Flere rapporter om endringene arbeidslivet står overfor er på vei. I vinter mottar regjeringen utredninger fra våde Kompetansebehovsutvalget og Sysselsettingsutvalget.

Haugli er spent på hvordan den varslede kompetansereformen til regjeringen blir seende ut, men advarer politikerne mot å tro at de kan styre hvilke kompetansebehov landet vil ha fremover.

– Vi trenger brede løsninger som er styrt ut fra virksomhetenes og de ansattes behov, sier han og peker på en Kompetansefunn-ordning etter Skattefunn-modellen som et mulig godt virkemiddel.