«Preker» om heltid for å skape kultur- og holdningsendring

I arbeidet med heltid har det i mange år foregått nasjonale prosesser. Fagbevegelsen, KS, Spekter, Stortinget og departementer har lenge jobbet nasjonalt med å løse heltidsutfordringen.

Nå har Fredrikstad kommune sett seg lei av å vente på nasjonale grep og gjennombrudd, og har valgt å ta saken i egne hender. De opprettet for to år siden Team heltid– en gruppe med prosessledere og tillitsvalgte som koordinerer arbeidet med deltidsproblematikken.

Ved hjelp av såkalte «prekesjapper», en arena hvor, medarbeidere, tillitsvalgte og ledere sitter på hver sin stol i en ring og drøfter sine tanker, bekymringer og ønsker med hverandre, skal de sammen komme frem til tiltak for konkret innføring av flere hele stillinger i helsesektoren.

Metodikken handler om å trekke med seg store og sammensatte grupper av folk inn i arbeidet med nye og ukjente ting. Prekesjappe passer når det er usikkerhet, motstand og sammensatte problemer i en omstilling.

I 1987 ble det innført arbeidstidsforkortelse i Norge som helsesektoren tok ut i form av færre helger, og fylte opp med løsarbeidere i småstillinger som senere dukket opp på statistikken som ufrivillig og frivillig deltid. Etterhvert forstod kommunene at dette medførte utfordringer med kvalitet og useriøs drift i helgene. Men hvordan skal man løse problemet nå, så mange år senere?

Deltid som et gode

Initiativtaker i dette arbeidet har vært Fredrikstads rådmann, og tidligere kommunaldirektør for helse og velferd, Nina Tangnæs Grønvold. Hun har jobbet med heltidsperspektivet lenge, både i LO og som statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet i 2012/2013. Men en følelse av avmakt krøp sakte men sikkert nærmere jo dypere hun gikk inn i problemstillingen.

– Vi kom aldri til kjernen av problemet, sukker hun.

I 2014 prøvde Fredrikstad kommune å kalkulere seg fram til løsningen på deltidsproblemet. Men det tekniske sporet førte ikke frem. Konklusjonen var at de ikke var modne nok til å fatte politiske overstyringsvedtak om krav til antall helgetimer per medarbeider. Situasjonen kjørte seg fast og de startet på nytt.

– Mange av oss skjønte at vi måtte komme oss over i sporet som handler om holdninger, forankring, eierskap og kultur, forklarer Tangnæs Grønvold inne på rådmannens kontor i Fredrikstad kommune.

Hvorfor snakker kvinnene seg inn i deltid som et gode?

Dette spørsmålet har vært sentralt i arbeidet med å snu deltidskulturen om til en heltidskultur. Etter å ha brukt mange år på å dissekere problemet fra hverandre, innså Tangnæs Grønvold at kjernen i deltidsproblematikken ikke var ufrivillig deltid, slik fagforeningene har fokusert på det siste tiåret, men at løsningen vel så mye ligger i å få grep om den frivillige deltiden.

Helse- og omsorgsektoren er dominert av frivillig deltid, og en kultur mellom kvinner i kommune-Norge som handler om at det er et gode å ha frivillig deltid. Særlig blant sykepleiere, understreker rådmannen. Det vil si at de i praksis ofte jobber fulltid og vel så det, men når de selv vil, og ikke nødvendigvis når arbeidsgiver helst vil disponere dem.

Alle roper om heltid

Det er lett å få nasjonal forankring av heltidsmålet, men vanskelig å få til heltid i praksis. I arbeidet med heltid har det i mange år foregått nasjonale prosesser. Fagbevegelsen, KS, Spekter, Stortinget og departementer har lenge jobbet nasjonalt med å løse heltidsutfordringen og skrevet under på utallige erklæringer, løfter, føringer og avtaler.

– Det er ikke umulig å komme til kjernen i å løse heltidsproblemet gjennom nasjonale prosesser og beslutninger, men jeg erkjenner at det har man så langt ikke gjort.

Kommune-Norge har fått beskjed om at alle må jobbe frem lokale heltidsretningslinjer og at alle kommuner må drøfte heltids- og deltidsutfordringer årlig.

– Vi kan bli enige om målsetting og virkemidler lokalt, og teste ut tiltak, men ofte tester man ut i for liten skala og for kort tid, og ender opp med å gå tilbake til start og prøve noe nytt, uten å få det endelige gjennombruddet i form av omlegging til heltid som det normale i driften.

Nedenfra og opp

Nå forsøker Fredrikstad å jobbe nedenfra og opp, eller massivt utover og nedover i organisasjonen. De ønsker å inkludere alle ledere og medarbeidere innen helse- og omsorgssektoren i kommunen.

– Hvis man kverner konkret på problemstillingene, kan det være at vi ender opp med en erkjennelse, forståelse og et engasjement, og kanskje til og med en utålmodighet, utefra i systemet.

Håpet hennes er at medarbeiderne skal erkjenne at dagens omfattende deltidskultur ikke har noen plass i fremtidens arbeidsliv, at deltid utfordrer kvalitet og kompetanse, og at det ikke fremmer rekruttering av dagens unge kvinner og menn.

– Vi kan ikke ha det slik lenger. Vi vil skape fortgang i den lokale utviklingen og få til et trøkk oppover nasjonalt.

Det var disse tankene som førte til utviklingen av arbeidsmetoden prekesjappe.

Få kabalen til å gå opp

På 2000-tallet handlet heltidsdebatten om ufrivillig deltid. Særlig sett fra arbeidstakerperspektivet – at ingen skulle ha gå ufrivillig deltid når man skulle forsørge seg selv og sine barn, at medarbeiderne skal ha autonomi og få pensjonspoeng.

Erfaringen til Tangnæs Grønvold er nå at sakskomplekset først og fremst handler om innbyggernes tjenester, pasientsikkerhet, helsefaget og kvaliteten.

– Arbeidstakerperspektivet er bare en del av bildet og heller ikke hovedsaken, sier hun bestemt.

Hvorfor er deltid så farlig?

– Det blir mange følgefeil. Selv om mange i praksis jobber 100 prosent, jobber de ikke heltid på en måte som gjør at nøkkelkompetansen blir jevnt og riktig fordelt utover ukas dager og timer.

På dagtid i ukedagene har kommunen god fagdekning. Det er på kveldene og i helgene at problemene oppstår. Da synker kvaliteten og det blir mindre kontinuitet. Dette skaper utfordringer som preger helheten.

– Hvis ikke alle sier seg villige til å forplikte seg til å delta i en helhet som går opp, får vi heller ikke utløst andres heltidsstillinger. Ideelt sett skulle vi ha hatt 2200 ansatte i 2200 årsverk i Helse og velferd i Fredrikstad kommune. Ikke 4000 ansatte. Alle må være inne i det for at kabalen skal gå opp.

Fleksible turnuser

Nøkkelen til å bistå de som har ufrivillig deltid og få alle kompetansegruppene inn i heltid, mener Tangnæs Grønvold handler om at alle må forplikte seg.

– Vi har god arbeidskraft i dag, men for å få en arbeidsorganisering hvor alle er innrullert og alle kan få heltid, må alle forplikte seg inn i turnusene.

Samtidig tror hun at Fredrikstad kommune kan gå mye lenger når det gjelder fleksible turnuser, ønsketurnuser og årsplaner.

– Vi kan gå veldig langt innenfor lov- og avtaleverket i å tilpasse mye for mange. Men akkurat den holdningen om at man ikke vil forplikte seg inn i totalkabalen for å forløse den kvaliteten som ligger i heltid, selv ikke når man får betydelige muligheter til fleksibilitet og tilpasning, er ikke bærekraftig.

Få ønsker å jobbe helger. Da går kvaliteten ned og sykefraværet opp. Problemet er at brukerne av helsetjenester har de samme behovene hele tiden. De er like syke 24/7.

– Det verste med det er at kvaliteten på hele arbeidsmiljøet går ned. Ingen vakter skal være ubekvemme. Alle vakter skal være gode, solide og ha kvalitet. Ingen skal måtte grue seg til å gå på jobb, sier rådmannen.

Tørre å dele

Et av de nye elementene ved måten Fredrikstad kommune går løs på heltidsklemma på, er ved å dele utenkte og uferdige tanker med tillitsvalgte og mellomledere på et tidlig stadium i en stor og lang prosess.

– Jeg har tro på at prekesjappe som arbeidsmetodikk det vil generere toleranse, forståelse og ønske om å bidra, og ikke generere motstand og konflikt. Ved å gi tillit, arbeidsrom og utvidet medvirkning har vi fått tilbake løsningsorienterte holdninger, gode ideer og sterke forpliktelser.

Selv om alle står seg selv nærmest, tror Tangnæs Grønvold at det gjør det noe med deg når du får innsikt i perspektivene, og selv kan skape løsningen.

På vei mot heltid

Prekesjappe som metode ved overgang til heltidskultur skal brukes i alle helse- og omsorgstjenestene i Fredrikstad kommune. En av etatene som allerede har gjennomført 20 prekesjapper, er hjemmesykepleien. Prekesjappe inkluderer ledere, tillitsvalgte, verneombud og alle ansatte

Ut i fra det som kom fram i gruppene, mener kommunaldirektør for helse og velferd og tidligere etatssjef for hjemmesykepleien, Wenche M. Halvorsen, at tjenestene må organiseres på en ny måte.

Mange av de ansatte snakket om at de hadde en prosentvis stilling, noe de syns var fint, fordi de da kunne velge hvordan de ville disponere de siste prosentene for å nå 100 prosent. Alle vet at folk er syke, på ferie eller på kurs, så det er alltid nok av vakter å ta av, var noe av det som fremkom underveis i prekesjappene.

Snart kommer dagen hvor man ikke lenger kan sette seg opp på ekstravakter. Vil de ansatte da velge en heltidsstilling eller en deltidsstilling?

– De vil velge heltid. Deltid handler for mange om råderett og fleksibilitet som mange opplever å ha. Den vil forsvinne slik dette organiseres i dag, sier Halvorsen.

260 av 850 ansatte fra hjemmesykepleien deltok i prekesjapper. Av alle de ansatte i denne etaten jobber 40 prosent heltid. Omtrent 46 prosent er sykepleiere og vernepleiere fra høgskolegruppen, 49 prosent er helsefagarbeidere og resten er assistenter. Alle sykepleierne jobber heltid utenom de som jobber natt. Enkelte helsefagarbeidere jobber redusert – noen av egen vilje, noen ufrivillige.

Flinkere til å finne løsninger

Kommunaldirektøren forteller at virksomhetene har blitt flinkere til å finne løsninger, slå sammen stillinger og øke stillingsprosenten for helsefagarbeidere etter at de startet om opp med heltidsprosjektet. Dette har derimot ført til at det blir flere rene helgestillinger. Det er der den største utfordringer ligger.

Noen helsearbeidere forteller at de blir slitne dersom de må jobbe 100 prosent. Det Halvorsen stiller spørsmål ved er om det de som jobber deltid blir slitne av å jakte vakter?

– En av årsakene til at man kan bli sliten er at man jobber sammen med noen som har en lavere kompetanse enn deg eller som jobber sjelden og som ikke kjenner brukerne like godt som deg. Og her betyr det mye hvordan vi organiseres oss, spesielt i helgene, sier hun.

Mange syns også at det er helt greit å gjøre andre ting ved siden av jobben.

– Mange som har en redusert stilling opplever at de ikke får med seg alt som skjer på arbeidsplassen. Flere heltidsstillinger gjør at det blir færre ansikter for brukerne å forholde seg til.

I Prekesjappe snakket man om alle konsekvensene rundt heltid – alt fra kollegaer til pasientene. Kommunaldirektøren understreker at dette var noe helt annet enn et kurs eller et personalmøte.

– Ansatte syns det var spennende, nyttig og positivt. Alle vet at det kommer til å skje en endring fremover hvor det vil være færre deltidsstillinger. Men det tar tid.

Hver fjerde helg

I en uformell undersøkelse som ble gjennomført under prekesjappene kom det tydelig frem at de fleste ansatte ønsker å jobbe fjerde hver helg med langvakter. Ansatte er likevel bekymret over hvor slitsom denne vakten vil være og hvor fort de må bevege seg mellom de ulike brukerne. Hvilken kvalitet blir det på tjenestene? Fører det til høyere avvik og vil det blir mer sykefravær? Dette var noen av spørsmålene som ble reist.

I etterkant av prekesjappene ble det laget en rapport som har blitt tatt opp i etatssjefens ledergruppe og vil påvirke hvordan planene blir lagt opp videre.

Ledere vil kunne følge opp færre ansatte når heltidspolitikken slår inn for fullt. I stedet for at det er fire som skal læres opp, har man to. Det vil også resultere i en bedre økonomi.

– Den økonomiske situasjonen er krevende i kommunehelseøkonomien. Vi ser at vi må gjøre ting på en annen måte og spesielt når det gjelder turnuser. Vi vil at de ansatte skal føle seg trygge, ivaretatt og at de har muligheten til å påvirke alternative turnuser, sier Halvorsen.

Mange av lederne i hjemmesykepleien er utålmodige etter å komme i gang. Men kommunaldirektøren mener det er en del som må på plass før de kan gjøre det.

– Vi må sikre at de ansatte har gode hvilemuligheter og sikre at vi har rigget oss godt å overgangen mellom nattevakter og dagvakter, mellom kveldsvakter og nattevakter.

Heltid skal også gjelde nattevakter. Her er det mange som ønsker å jobbe i hele stillinger. Målet er å legge en plan som gjør at de ansatte ikke må løpe fortere, men arbeide riktigere.

Mindre farlig

Uten prekesjappe vet ikke Halvorsen om de hadde vært like langt i prosessen som de er nå. Hun tror prosesslederne har bidratt til å gjøre omstillingen mindre farlig.

– I begynnelsen var folk litt skeptiske, men nå er glade for å ha blitt inkludert.

Nå skal prekesjappe brukes i de andre etatene og virksomhetene.

– Uten prekesjappe tror jeg vi ville krasjlandet. Det at hovedtillitsvalgte er en del av Team heltid er også med på å bidra til at det fungerer. Forståelsen blant ansatte har økt.

Kommunaldirektøren har ikke troen på at de vil oppnå full heltid i helsesektoren. Håpet hennes er at de om ti år kanskje er oppe i 90 prosent hele stillinger i etaten.

– Kommer vi et sted mellom 80 og 90 prosent heltid tenker jeg at vi burde være fornøyde.

Få flere barn

Helsesektoren et kvinnedominert og mange har hatt et ønske om å være mer hjemme med barna sine. Halvorsen tror at det er mange kvinner som fremdeles vil det.

I årets nyttårstale oppfordret statsminister Erna Solberg kvinner til å få flere barn, noe som kan føre til at flere vil være hjemme.

– Jeg tror vi får noen utfordringer fremover. Man må se på om det er noe innenfor permisjonsreglementet slik at folk både kan prioritere jobb og privatliv. Det er utrolig mange unge som strever med livene sine for å få dette til å gå opp. Det at Solberg kommer med et ønske om at vi skal produsere flere barn er ikke like lett for alle, sier hun.

Har fått ned sykefraværet

De to siste årene har Fredrikstad kommune klart å få ned sykefraværet etter godt samarbeid med Nav. Halvorsen tror det er samfunnsutfordringen som gjør folk syke. Hun viser til tidspresset og stresset i hjemmesykepleien og ønske om at alle skal bo hjemme lengst mulig.

– Norge er i gang med en avinstitusjonalisering – man bygger ned sykehjemmene og opp hjemmetjenester og forbyggende tiltak. Flere skal behandles hjemme i kommunen og i sitt eget hjem. Vi har barn på tre måneder og vi har brukere på 103 år, Kompetansebehovet er stort, sier hun.

På en institusjon er gruppene mer homogene. Slik er det ikke i hjemmesykepleien. Det er et krav fra innbyggerne at den dagen du trenger hjelp, skal hele apparatet stå klart og ta tak i deg. Hjemmesykepleien er nå inne i et taktskifte hvor vi går fra å hjelpe til å mestre. De skal legge om tjenestene for å se hva som er potensialet til hver enkelt pasient.

– Vi vil jobbe med å styrke pasientens ressurser i stedet for å sette in kompenserende tiltak og hjelpe pasienten ihjel. Her er det en holdningsendring som må til blant de ansatte.

Som helsearbeider står man veldig alene i hjemmesykepleien. Digitalisering av tjenestene er under innføring i våre tjenester, som gir mange muligheter og forenkler arbeidshverdagen.

–Samtidig må man ha muligheten til å ha refleksjonstid sammen med andre, snakke om den vanskelige situasjonen du har stått i, ha en leder tilgjengelig når du trenger det, tror jeg er viktigere enn noen gang.