Statsvitenskap og historie skal bli mer relevant

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener høyere utdanning må knyttes tettere og bedre til arbeidslivet.

Noen utdanninger har kortere tradisjon for praksis eller andre tiltak for arbeidsrelevans. Derfor har Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) fått i oppdrag å evaluere hvordan slike utdanninger sikrer studentenes arbeidsrelevans.

• LES OGSÅ: Så mye mer tjener du med mastergrad i ryggsekken

– Studenter skal være bedre forberedt på det arbeidslivet som venter dem. Praksisopphold underveis i utdanningen er ett av grepene som kan gjøre overgangen fra studier til arbeid lettere, særlig for fag som ikke har en direkte tilknytning til arbeidslivet. Men det er viktig at praksisen de får er god, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Én av tre har ikke praksis

Kunnskapsdepartementet ber derfor NOKUT om å evaluere arbeidslivsrelevans og praksis i de såkalte disiplinfagene, som for eksempel statsvitenskap, historie og biologi.

Bakgrunnen for bestillingen er en ny rapport om praksis i høyere utdanning som NOKUT har laget. De har sett både på fag med obligatorisk praksis, som sykepleie og barnevern, og disiplinfagene.

I rapporten kommer det frem at om lag to av tre studenter går på studieprogrammer som har enten obligatorisk (33 prosent) eller frivillig praksis (30 prosent). 37 prosent har ikke praksis.

• LES OGSÅ: Studenter må bli mer relevante for arbeidslivet

Rapporten viser at godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet er avgjørende for å få til god praksis.

Uklart hva praksis er godt for

Rapporten viser at det i disiplinfagene ofte er uklart hva praksisoppholdet skal bidra til, og at det planlagte læringsutbyttet ikke nødvendigvis henger sammen med resten av utdanningen.

– Dersom faglig læringsutbytte er det fremste målet med praksis, må koblingen til teorien i studiet være tydelig. Vi vet at praksis er en ressurskrevende læringsform og studier som vurdere å innføre det bør ha en klar formening om hva hensikten med praksis skal være, samt hvordan de skal oppnå dette. I rapporten er det flere gode tips til hva som bør være på plass for å lykkes, men dette er noe vi også skal se videre på, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

• LES OGSÅ: Advarer unge mot å bli «jobbsnobber»

Målet med evalueringen er å finne ut av hvilke faktorer knyttet til arbeidslivsrelevans som fremmer eller hemmer høy kvalitet i utdanningene. Ved å identifisere dette kan institusjonene og utdanningene videreutvikle sine programmer. NOKUT får i første omgang 250 000 kroner ekstra til å gjøre evalueringen og bidrar selv med et tilsvarende beløp.

Resultatene fra evalueringen skal brukes i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og virksomhetene i arbeidslivet.