Arbeidsliv

Et moderne kontorlandskap – med ulike soner, «Free Seating» og «Clean Desk» som det heter på norsk.

Det kan bli slutt på at «dette er min kontorplass»

Kontorlandskapet vil endre seg etter korona. Det vil bli uakseptabelt å komme på jobb om man er litt «pjusk». Eiendomsretten til «min kontorplass» forsvinner. Og de fleste har hjemmekontor et par dager i uka.

Knut Petter Rønne
Publisert Sist oppdatert

Det mener interiørarkitekt og ekspert på arbeidsplassutforming, Mari Skogland.

Veien tilbake til kontoret

Dagens Perspektiv setter søkelys på åpningen av norske arbeidsplasser etter koronakrisen. Hvem tas først tilbake, hvordan redusere smitte på kontoret og hva betyr pandemien for utformingen av norske kontorlokaler på sikt?

I 2017 tok Skogland doktorgrad med en avhandling om såkalt «aktivitetsbasert arbeidsplassutforming». Avhandlingen kom midt inn i den polariserte debatten om åpent kontorlandskap vs cellekontorer.

Skogland slo et slag for at arbeidsplassen skulle utformes slik at den var tilpasset de oppgavene den enkelte ansatte skal utføre. Men at man ikke har faste plasser – verken inne på cellekontoret eller ute i landskapet.

Begrepet aktivitetsbasert arbeidsplass har siden fått mye oppmerksomhet – og mange tilhengere.

Ingen tro på cellekontorets tilbakekomst

Foto Interiørarkitekt og forsker Mari Skogland tror det vil bli helt vanlig for de aller fleste å jobbe hjemmefra et par dager i uken. (Foto: Privat)

Men hva nå? Når norske hjemmekontorister nølende er på vei tilbake til kontoret «post korona»?

– Vil cellekontoret ta en grusom hevn?

– Nei, jeg har ingen tro på cellekontorets tilbakekomst, sier Mari Skogland.

Debatten om utforming av arbeidsplasser har vært veldig polarisert i Norge, og det ser ikke ut til at frontene blir mindre steile etter koronakrisen, mener hun.

– Men smittevern er vel et argument for cellekontoret?

– Nei, det synes jeg ikke. Du får besøk på kontoret. Folk «titter innom». Dessuten er det ikke i det åpne landskapet smittefaren er størst. Det er i møterommene og i kantinen. Det er der folk sitter tett, sier interiørarkitekten som i dag arbeider som seniorrådgiver for arbeidsplassutforming ved det danske arkitektkontorets Gottlieb Paludans norske avdeling.

Hjemmekontoret er kommet for å bli

– Du bør jobbe der det egner seg best for deg å jobbe. Kontoret er en viktig arena for møter, samarbeidsprosjekter og sosial interaksjon. Men trenger du å arbeide mer konsentrert vil hjemmekontoret være er godt alternativ, mener Skogland, som er sikker på at hjemmekontor vil bli mye mer vanlig ved de fleste arbeidsplasser i tiden som kommer.

– Det vil ikke bli helt som under koronatiden, men at de fleste vil jobbe én eller to dager hjemmefra, tror jeg vil bli mer vanlig, sier hun.

– Det bør åpnes opp for hjemmekontor ved langt flere arbeidsplasser. I Nederland jobber de fleste arbeidstakere fast på hjemmekontor én til to dager i uken. Dette ble innført lenge før korona fordi man ville redusere belastningen på kollektivtransporten. Slike krav vil komme her også, mener Mari Skogland.

– For eksempel vil det bli slutt pådette med at man føler seg forpliktet til å gå på jobb når man er litt småsyk. Det tror jeg ikke vil bli akseptert lenger. Da tar man heller hjemmekontor.

– Men mange bedrifter trenger bedre verktøy for organisering av arbeidet når det åpnes for mer bruk av hjemmekontor, understreker Skogland.

Denne aksepten for at «dette er min plass», det vil vi ikke kunne leve med lenger

Strengere krav til renhold

I mediene er det nylig blitt vist til en undesøkelse som viser smittespredningen i et åpent kontorlandskap i Seoul i Sør-Korea. Den undersøkelsen mener Skogland på mange måter er irrelevant for norske arbeidsplasser.

– I Seoul sitter de veldig tett og også større del av arbeidsdagen på en fast plass. Det er ikke lov å sitte så tett i Norge. Ifølge arbeidsmiljøloven skal enhver ansatt ha seks kvadratmeter «space». Dermed er avstandsreglene ivaretatt når vi sitter på plassene våre. Det er ikke selve kontorplassen som blir utfordringen, sier hun.

Mari Skogland tror det blant mange forhatte begrepet «clean desk» også vil komme til utrykk på arbeidsplassene mer og mer.

– Det handler blant annet om renhold. Og smittevern, sier hun.

Skoglands poeng er at det nesten er umulig å vaske en norsk kontorarbeidsplass, uansett om den befinner seg på et cellekontor eller i et åpent landskap. Pulten er stappa full med papirer, mapper, kaffekopper og familiebilder …

– Denne aksepten for at «dette er min plass», det vil vi ikke kunne leve med lenger. Vaskepersonalet får jo ikke gjort jobben sin, og renhold og hygiene vil få et mye skarpere fokus nå etter korona, sier interiørarkitekten.

Arbeidsplassen som en helhet

Skogland tror det også vil bli begrensninger for «maks tilstedeværelse» i et areal. Nye smittevernhensyn vil bli standard ved arbeidsplasser, og dermed vil aktivitetsbaserte arbeidsplasser være en gunstig måte å organisere kontoret på, mener hun.

– Vi må begynne å se på arbeidsplassen som en helhet, sier Skogland.

Og da nytter det ikke med cellekontor. Skogland viser til undersøkelser som viser at ved mange arbeidsplasser så er de ansatte «på kontoret» kun en tredel av arbeidstiden. Det er lite gunstig med tomme kontorer. Det samme gjelder for så vidt for faste plasser i åpent landskap.

– Kontoret er viktig for arbeidsfellesskapet og for sosial interaksjon. Men du trenger strengt tatt ikke din egen, faste kontorplass.

– Det viktige er at det legges til rette for hensiktsmessige steder å utføre ulike arbeidsoppgaver og at hver enkelt ansatt har frihet til å velge det sted som egner seg best for dem, mener Mari Skogland.

Dette er en aktivitetsbasert arbeidsplass

I stadig økende grad blir det primære i utformingen av nye kontorbygg å legge til rette for nye arbeidsformer, økt produktivitet, trivsel og samarbeid.

Interiørarkitekt Mari Skogland har sammen med psykolog Oddvar Skjæveland forsket på brukerforventninger på kontoret. Deres studier viser at ansatte foretrekker det kjente: omtrent halvparten av de som har eget enkeltkontor og omtrent 80 prosent av de som har fast plass i åpen kontorløsning, ønsker det samme i fremtiden.

«Preferansen er dermed sterkest for den løsningen man har, eller har erfaringer med – uansett løsning», heter det i studien.

Men forskerne finner også at ansatte flest raskt venner seg til et nytt, fysisk arbeidsmiljø.

«Halvannet år etter flytting oppgir de intervjuede medarbeiderne at bekymringer og skepsis mot nye kontorformer har avtatt. Tilpasningstiden til nye kontorløsninger blir beskrevet som nokså kort og de fleste opplevde ulemper tenderer til å avta i løpet av de første månedene etter flytting. Samtidig beskriver flertallet at de etter flytting har opplevd nye fordeler de hadde vanskelig for å forestille seg i forkant», skriver de to i sin studie.

Likevel mener de to det er kombinasjonen av økende krav til produktivitet og rask informasjonsflyt som er de mest interessante drivkreftene bak nye kontorløsninger. I realiteten krever dette en profesjonalisering av brukermedvirkning for å skape brukertilpassede løsninger. I stadig økende grad blir det primære i utformingen av nye kontorbygg å legge til rette for nye arbeidsformer, økt produktivitet, trivsel og samarbeid, skriver de to, og slår et slag for den aktivitetsbaserte arbeidsplassen.

I det aktivitetsbaserte kontorlandskapet har ingen fast plass. Den enkelte skal velge seg kontorplass etter hvilke arbeidsoppgaver hen til enhver tid skal utføre.Det er altså snakk om tilnærmet «free-seating» der man rydder pulten sin hver dag – «clean desk». Det bør også være muligheter til å gå inn på et kontor for å jobbe konsentrert og helt uforstyrret dersom det trengs.

De trives også bedre i den aktivitetsbaserte kontorløsningen enn i cellekontor eller åpent landskap med fast plass.

kontorlandskap cellekontor arbeidsliv kontoret etter korona
Powered by Labrador CMS