Helsesekretærer frykter permitteringer ved fastlegekontorer

Det er et paradoks at legekontorene nå vurderer å permittere sine ansatte, skrev spesialist i allmennmedisin og leder for Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev i et debattinnlegg i Dagens Medisin forrige uke.

Kontorleder ved Ris Legesenter Dragnimira Johnsen forteller til Dagens Perspektiv at det råder bekymring for driften av arbeidsplassen sin.

Mistet inntektsgrunnlaget

Da beskjeden fra statsministeren kom 12. mars om at Norge nå stenger ned store deler av landet, måtte Ris Legesenter, som mange andre, «tvangsdigitaliseres» med video- og telefonkonsultasjoner over natten.

Pasienter som mistenker at de er smittet av covid-19 eller viser tegn på forkjølelse, får ikke komme på kontoret lenger. De får videokonsultasjoner med lege etter at de har snakket med helsesekretærene over telefon.

Mange bekymrede pasienter ringte inn med korona-relaterte spørsmål til legekontoret. I andre enten satt Johnsen og kollegaene og svarte etter beste evne da rådene for myndigheten kom litt etter litt.

På dette tidspunktet fantes det ikke et prissatser for å få en legekonsultasjon over telefon. Pristakstene kom senere i mars og april.

– Det var kaos. Det var kjempehektisk på telefon, selv om svært få kom inn på kontoret.

Det å ha videokonsultasjoner gir ikke samme inntekt som når noen er innen kontoret for kontroll med blod- eller urinprøve eller for legeattest. Dette inntektsgrunnlaget er borte og Johnsen tror det vil være borte i en i stund fremover.

– Det er et paradoks at legesentrene må permittere når det er en skrikende etterspørsel etter helsearbeideres kompetanse. Myndighetene sier at fastleger skal være tilgjengelige for å avlaste sykehus og legevakten. Derfor oppleves det veldig absurd at man potensielt må permittere helsesekretærer.

Vil ha krisepakke

Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev skriver videre i innlegget:

«Vi står overfor den største krisen nasjonen har opplevd i fredstid, men finansieringen av fastlegeordningen var ikke tilpasset den nye situasjonen. Dette gir likviditetsutfordringer.»

I prioriteringsdokumentet fra Helsedirektoratet heter det:

«Det vil kunne bli behov for økt kapasitet på fastlegekontor og legevakt for å bistå i behandlingen av pasienter med alvorlige sykdomsforløp og betydelig komorbiditet. Det vil kreve tilstrekkelig med støttepersonell. Opplæring av annet helsepersonell til å utføre oppgaver delegert fra fastleger/allmennleger bør iverksettes».

Så hvorfor må noen fastlegekontorer da permittere sine ansatte?

Klev skriver videre at «legekontor må, som alle andre virksomheter, forholde seg til grunnleggende bedriftsøkonomi: Når inntektene svikter, må det tas nødvendige grep.»

Ute på legekontorene svirrer frykten for at permitteringer kan bli en realitet etter at færre pasienter fysisk møter opp.

Over telefonen forteller helsesekretær Johnsen at hele legesenteret, hvor det jobber tre helsesekretærer og tre leger, er engstelige for permitteringer, ikke på grunn av smittefaren, men på grunn av en ekstremt krevende økonomisk situasjon.

– Hvor er «krisepakkene» til fastlegevirksomhetene? spør hun.

Hun forteller videre at sykehusene får flere ressurser for å håndtere krisen. Det samme gjelder ikke for fastlegene.

“Hovedregelen i fastlegeordningen er at legen er næringsdrivende med offentlig finansiering. Fastlegeordningen er regulert på flere nivåer i lov, forskrift, sentrale avtale og individuelle avtaler” (fastlegeordningen.no)

Nivået til denne finansieringen har vært lavt I mange år, noe som er ekstremt synlig I den nåværende kritiske situasjon.

Alltid i skyggen

I tillegg til å være helsesekretær og en utdanning som veterinær fra hjemlandet Bulgaria, har Johnsen en nøkkelfunksjon som kontorleder på legesenteret. Hun hjelper også til med drift og regnskap.

Er du bekymret for å bli permittert?

– Jeg håper at dette ikke skjer. Ingen av oss kunne jobbe alene opp mot alle legene over lengre tid dersom noen av de andre helsesekretærene blir permitterte. Sjansen er stor for at helsesekretærene blir permitterte hvis den økonomiske situasjonen fortsetter som den gjør. Det burde ikke være nødvendig. Vi er en yrkesgruppe som absolutt må reddes, slår hun fast.

Selv om helsesekretærer alltid er i frontlinjen, føler Johnsen at de likevel alltid kommer i skyggen.

– Vi er blitt “en del av interiøret” på fastlegekontorene. Vi er usynlige, selv om vi er nødvendige for at legene skal få utøve sitt medisinske fag. Når pasienter ringer til “fastlegen”, er det “helsesekretæren” som tar telefonen og har det store ansvaret for å håndtere henvendelsen på en profesjonell måte, sier hun.

Hun forklarer at dersom legesentrene hadde fått mer mer I støtte per pasient, ville de ansatte sluppet bekymringene knyttet til potensielle permitteringer.

– Arbeidsgiver vil ikke permittere ansatte, men hva ellers kan man gjøre hvis inntektsgrunnlaget forsvinner.

Godt støtteapparat

Arbeidsplassen har fungert som et godt støtteapparat for Johnsen og kollegaene hennes i perioden. Hun forteller at de alle har tatt vare på hverandre og at de kun beveger seg fra hjem og til kontoret, og unngår kontakt med andre for å beskytte hverandre mot potensiell smitte.

– Det er mye terping på hvem du har vært i kontakt med og vi prøver å minimere kontakt med andre mennesker så langt det er mulig.

Hun er stolt over den viktige og nødvendige jobben hun og kollegaene gjør.

– Det er en god følelse å vite at du skal på jobb for å hjelpe. Jobben er som en del av familien min og jeg tenker at jeg må holde meg frisk for dem. Vi er en sammensveiset gjeng og vi starter hver morgen med en motivasjonsprat.

Hos noen har påkjenningen blitt så stor at det har endt opp med sykmelding

Likevel sitter hun med følelsen av at livet er snudd på hodet og at håndteringen av pasienter er helt annerledes enn før.

Ting endres hele tiden og de må holde seg oppdaterte.

I tillegg til gode kollegaer, har Johnsen innført en ny daglig rutine for å takle arbeidspresset. Hver morgen når hun drar til jobb, sender hun en liten hilsen på Messenger til sin datter, sin storesøster, sin storebror og sin svigermor.

Om kvelden, når hun er tilbake, forteller hun med et par ord om arbeidsdagen til familien.

– I helgene ser vi hverandre på Messenger. Slik føler jeg meg trygg på at de vet at de ikke er glemt og samtidig får de vite om at jeg har det bra. Jeg vet at alle er engstelige for meg, siden jeg jobber i helsesektoren.

Mangel på smittevernutstyr

Dragnimira Johnsen forteller at arbeidsplassen gjør mange forebyggende tiltak for å hindre smitte på legesenteret som å vaske og sprite dørhåndtak, overflater og utstyr hele tiden.

Likevel rapporterer flere helsesekretærer til arbeidstakerorganisasjonen Delta at de er engstelige for smitte, både av hensyn til seg selv, men også for barn og foreldre.

– At det har vært manglende smittevernutstyr tilgjengelig, har ikke gjort saken noe bedre, forteller forbundsleder for Helsesekretærforbundet i Delta Gro Bengtson.

Flere helsesekretærer melder om ubehag og frykt ved å sitte i frontlinjen, men også å jobbe tett på andre.

– Hos noen har påkjenningen blitt så stor at det har endt opp med sykmelding, sier Bengtson.

Helsesekretærer er vant med å jobbe tett på pasienter med alle slags sykdommer og Bengtson forklarer at de aller fleste nok vil takle å fortsatt ha nærkontakt med pasientene så lenge smittevernstiltakene er gode.

Hva mener dere i Delta burde gjøres for å dempe den psykiske belastningen helsearbeiderne står i?

– God ledelse med informasjon og inkludering. Det er viktig at helsesekretærene føler seg beskyttet og ivaretatt av arbeidsgiver og at arbeidet tilrettelegges ved behov, sier forbundslederen.