Frykter varig utstøting etter korona

Koronatiden i vår snudde opp-ned må arbeidshverdagen for de aller fleste, men på svært ulikt vis.

Mens noens frustrasjoner handlet om forstyrrelser fra barn og katt på hjemmekontoret, fryktet andre å falle ut av arbeidslivet for godt. Det viser Arbeidslivsbarometeret YS og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) presenterte i dag.

– Dette er den verste krisen for norsk arbeidsliv i fredstid. Vi har aldri vært i en situasjon der så mange har blitt permittert eller arbeidsledige på samme tid, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen ved fremleggingen av barometeret.

Annerledes arbeidshverdag for 9 av 10

Svarene i undersøkelsen preges av at de er gitt da Norges var nedstengt.

Arbeidslivsbarometeret er gjennomført med om lag 3000 arbeidstakere hvert år siden 2009. I år ble undersøkelsen gjennomført i mars og april, og dermed midt i den mest nedstengte perioden i Norge.

Arbeidshverdagen for de aller fleste ble påvirket av koronakrisen. Hele 87 prosent oppgir at arbeidshverdagen deres var annerledes på grunn av pandemien. Men det var store forskjeller på hvilke endringer folk opplevde.

Ansatte med høy utdanning og høy inntekt merket først og fremst konsekvensene i form av at de ble blitt pålagt å jobbe hjemmefra. I denne gruppa ble hele 68 prosent pålagt hjemmekontor, mens det var 41 prosent av befolkningen som helhet. Bare 6 prosent var permittert, og 8 prosent hadde opplevd inntektsbortfall.

Ytterligere utstøting

Situasjonen var langt mer alvorlig for arbeidstakerne med lav utdanning og lav inntekt. I denne gruppa fikk hele 24 prosent redusert arbeidstid, 20 prosent ble permittert og 14 prosent tapte inntekter. Det er betydelig mer enn gjennomsnittet i befolkningen.

– Det er veldig tydelig at krisen rammer sosialt skjevt. Den økonomiske koronakrisen vil vare lenge etter at vaksinen har kommet, det vil bli en av de største problemene vi er nødt til å løse, sa Røe Isaksen da han kommenterte undersøkelsen.

Bekymringen for å miste jobben er på det høyeste nivået siden Arbeidslivsbarometeret startet, høyere enn årene etter finanskrisen og oljeprisfallet i 2014/15.

YS-leder Erik Kollerud er bekymret for at koronakrisen kan forsterke ulikhetene i det norske arbeidslivet.

– En trend over tid har vært at forskjellene mellom norske arbeidstakere blir større, men under koronakrisen ble dette enda tydeligere, sier han. Og utdyper:

– Vi har en gruppe i randsonen av arbeidslivet som er mest utsatt og som er de første som ramlet ut når det blir nedgangstider. Min bekymring er at koronakrisen vil føre til en ytterligere utstøting og at denne gruppa vil være varig utenfor arbeidslivet.

Skolebenken lokker ikke

Han beskriver at denne gruppa med løsere tilknytning til arbeidslivet ofte kjennetegnes av lavere utdanning og lite formalisert kompetanse, og at noen i tillegg sliter med helseplager.

På kort sikt mener YS-lederen at det er viktig å holde arbeidsplassene for denne gruppa arbeidstakere i gang. Han advarer mot å avvikle de økonomiske støttetiltakene til bedriftene og de utvidede permisjonsrettighetene for tidlig, slik at man kan unngå unødvendige konkurser og oppsigelser.

For å styrke tilknytningen til arbeidslivet og få disse gruppene inn i arbeidslivet igjen, mener YS-lederen det må satses på kompetanse.

– Vi må hjelpe folk å komme seg videre ved å motivere dem til å lære seg noe nytt og relevant for fremtidens arbeidsliv, sier han.

Han advarer likevel mot å bare tenke tradisjonell etter- og videreutdanning.

– Det er ikke å gå tilbake til skolebenken som lokker mest for mange i denne gruppa. Vi må finne måter å formalisere den kompetansen de allerede har, og satses på ulike former for praktisk opplæring i arbeidslivet, mener han.

Ser verdien av fagforeningene

Koronakrisen ser også ut til å ha økt forståelsen for betydningen av et organisert arbeidsliv. Andelen arbeidstakere som mener fagforeningene er viktige har økt gradvis over flere år, men gjorde et hopp i årets undersøkelse.

– Verdien av det organiserte arbeidslivet, og støtten i å være medlem av en fagforening, har nok blitt ekstra tydelig for mange under koronakrisen. I tillegg kan det være en effekt av at fagforeningene har vært ekstra synlige i forbindelse med diskusjonene om krisetiltak, sier Kollerud.

Nå håper forbundslederen de positive holdningene vil gi seg utslag i økt organisasjonsgrad fremover. Foreløpig har den andelen stått på stedet hvil, til tross for økende uttrykk for støtte blant arbeidstakerne.

Hjemmekontor ga mersmak

Det kan se ut som om presset i arbeidslivet ble lettere for mange da samfunnet stengte ned.

I perioden mars-april var det ifølge undersøkelsen færre arbeidstakere som meldte om tidspress og at de var utslitt etter jobb enn det har vært tidligere år. Balansen mellom jobb og hjem er også forbedret.

YS-lederen presiserer likevel at her er variasjonene store.

– De som har jobbet hjemme har sluppet reisevei til jobb og dermed hatt mindre tidspress enn før. Men det er grupper av offentlige ansatte, blant annet i NAV eller skatteetaten, og ansatte i varehandelen, som i stedet har opplevd høyt tidspress i akkurat denne perioden, beskriver han.

Han synes likevel det er interessant at mange har hatt positive erfaringer med hjemmekontor, og at mange av de som har jobbet hjemme oppgir at de blir mindre slitne i hverdagen.

– Det er en spennende diskusjon om vi bør gå i retning økt bruk av hjemmekontor. Men her er det en rekke uavklarte spørsmål som må tas tak i, blant annet hvordan vi sikrer arbeidsmiljø og hvem som skal dekke ulike utgifter, sier han.