Arbeidsliv
NITO frykter framtidig mangel på bioingeniører
Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon mener at regjeringen fortsatt mangler et langsiktig perspektiv på bemanning i helsetjenesten og etterlyser at dette adresseres i statsbudsjettet.
– Koronapandemien har vist hvor viktig det er å ha tilstrekkelig kapasitet i alle ledd i helsetjenesten. Bioingeniørene er en sentral del av helseberedskapen, og vi har over flere år formidlet en bekymring om framtidig mangel på denne faggruppen, sier Trond Markussen, president i NITO.
– Skal testing og kvalitetssikring i koronaarbeidet foregå på en best mulig måte er det viktig med tilstrekkelig med bioingeniører på sykehusene. Vi ser nå at kapasiteten er presset til det ytterste, sier Markussen.
NITO tok nylig opp denne utfordringen med helse- og omsorgsministeren, og forventer at dette følges opp. På flere sykehus er det allerede bioingeniørmangel.
Glemte yrkesgrupper
Behovet for leger omtales spesielt i budsjettet. Det viser at budsjettet er et verktøy for å løfte spesifikke yrkesgrupper og rekruttering av disse, mener NITO.
– Vi er bekymret for at de yrkesgruppene som ikke nevnes blir glemt når regjeringen planlegger å dekke kompetansebehov.
En rapport fra HelseNorge viser at det trengs minst 13.000 bioingeniører i 2040.
– Allerede nå merker flere helseforetak utfordringene rund å skaffe denne typen kompetanse, og om 20 år kan det være behov for dobbelt så mange bioingeniører som i dag. Denne utviklingen må departementet ta på alvor, mener Markussen.
Et skritt som NITO mener er i riktig retning, er at regjeringen endelig gir helseforetakene i oppdrag å arbeide strategisk på kort, mellomlang og lang sikt for å sikre tilstrekkelig tilgang til personell.
De har også fått i oppdrag å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, hvor det blant annet skal legges til rette for livslang læring. Dette har NITO lenge etterlyst.
