Arbeidstilsynet måtte bevise at de ikke hadde diskriminert en jobbsøker

Sjefen bestemmer hvem som skal ansettes, det følger av arbeidsgivers styringsrett. Men styringsretten kan ikke brukes til å diskriminere, og dersom det skjer, ligger bevisbyrden på arbeidsgiver.

Det fikk selveste Arbeidstilsynet erkjenne i en kjennelse fra Diskrimineringsnemnda denne uken.

Valget til en stilling som inspektør i Arbeidstilsynet stod mellom en kvinne på 55 år og en mann på 30. En erfaren kandidat tjener rundt 700.000 kroner i en slik stilling.

Begge hadde bachelorgrad, men kvinnen hadde lengre erfaring i arbeidslivet. Jobben gikk til mannen.

Ifølge Diskrimineringsnemndas vedtak ble kvinnen diskriminert på grunn av sin alder.

Var kvalifisert

I utlysningsteksten til stillingen het det at Arbeidstilsynet «søker deg som har særlig kompetanse om hvordan organisatoriske, psykososiale, ergonomiske, kjemiskebiologiske ogeller tekniske forhold påvirker et arbeidsmiljø, og som vil kunne trives med å gjennomføre tilsyn i virksomhetene, veilede og saksbehandle».

Det ble bedt om bachelorgrad, men også annen relevant utdanning og erfaring kunne kvalifisere for stillingen. Det kom inn 42 søknader.

Kvinnen på 55 år som ble innstilt som nummer tre, hadde praktisk-pedagogisk utdanning, HMS-utdanning, bachelor i ingeniørfag og utdanning som sykepleier og helsesøster.

Mannen på 30 som fikk stillingen hadde en bachelor i fysioterapi. Han hadde arbeidserfaring som fysioterapeut, brukerstyrt personlig assistent, resepsjonsmedarbeider i relevant bransje, ambulanselærling, samt kommunal miljøarbeider og pleiemedarbeider.

Arbeidstilsynet har anført at alle de innstilte kandidatene var godt kvalifisert. Rangeringen ble foretatt på bakgrunn av en helhetsvurdering av total kompetanse og erfaring, sett opp mot krav og ønsker i utlysningen.

Arbeidstilsynet har på det sterkeste avvist at alder hadde noe med rangeringen å gjøre. Diskrimineringsnemnda kom til at kvinnen var bedre kvalifisert enn mannen og at hun ble diskriminert på grunn av alder.

Bevisbyrden på arbeidsgiver

Ifølge arbeidsmiljøloven § 13-8 må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har funnet sted diskriminering eller gjengjeldelse dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at dette har funnet sted.

I sin behandling viser Diskrimineringsnemnda til en dom i Høyesterett fra 2014 hvor årsakskravet i diskrimineringssaker som gjelder ansettelser, er nærmere omtalt. I dommen fremgår det at ansvar forutsetter at det er bevist at arbeidsgiver har lagt avgjørende vekt på det aktuelle diskrimineringsgrunnlaget, altså alder i dette tilfellet.

Nemnda kommer til at det er grunn til å tro at det har skjedd. Videre finner nemnda at Arbeidstilsynet ikke har klart å bevise det motsatte utover å forsikre om at diskriminering ikke har skjedd - noe som har «liten eller ingen bevismessig verdi». En «helhetsvurdering» holdt altså ikke denne gangen.

Den avviste jobbsøkeren ble tilkjent en oppreisning på 45.000 kroner.

Handler om bevisstgjøring

Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk sier i en kommentar på egne nettsider at hun tror det handler mye om bevisstgjøring.

– Man må slutte å sortere arbeidssøkere etter alder. Alle arbeidsplasser trenger ansatte i ulike aldre, og når eldre søker må de få muligheten til å bli vurdert ordentlig.

Til seniorpolitikk.no kommenterer Arbeidstilsynet avgjørelsen:

– I Arbeidstilsynet tar vi arbeidsgiveransvaret vårt på høyeste alvor, også i rekrutteringsprosessene våre. I denne saken mente Diskrimineringsnemnda vi ikke kunne dokumentere i tilstrekkelig grad at det ikke forelå aldersdiskriminering. Vi tar avgjørelsen til etterretning, og har parallelt med denne saken gått gjennom og vurdert våre interne retningslinjer for rekruttering. Vi ser alvorlig på at noen som har vært i en rekrutteringsprosess hos oss, opplever å ha blitt diskriminert,» sier fungerende avdelingsdirektør Ronny Jørgenvåg ved Avdeling for organisasjon i Arbeidstilsynet.